Begrunnelse

Statskalenderen har kommet ut hvert år siden 1815, og har hatt en viktig funksjon både for lekfolk og fagfolk. Den har alltid vært en viktig kilde for forskere og journalister for å følge både organiseringen og karriereutvikling og så videre i offentlig sektor. Statskalenderen er den eneste samlede oversikten over det offentlige Norge, og en nedleggelse av denne vil gjøre det vanskeligere for offentligheten å kikke regjering og byråkrati i kortene.
Saksbehandlingen av dette spørsmålet har også vært kritikkverdig. Med vedtaket om nedlegging av statskalenderen bryter Fornyingsdepartementet med to kongelige resolusjoner, den ene frå 1875, den andre fra 1928, som slår fast at det skal gis ut en norsk statskalender.
Forvaltningsrettseksperten professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen har omtalt framgangsmåten til departementet i denne saken i svært kritiske vendinger. Han påpeker at når regjeringen gjennom Kongen i statsråd har påtatt seg ansvaret for å gi ut statskalenderen, må den også ta saken opp i kongelig statsråd om de vil endre vedtaket.
Avviklingen av statskalenderen er gjennomført uten offentlig ordskifte og uten at for eksempel Riksarkivaren, som kanskje den fremste faginstansen, er spurt om råd. Riksarkivaren har uttalt at det vitner om manglende historisk perspektiv at statskalenderen blir avviklet.
I følge avisen Dag og Tid har det heller ikke vært noen kartlegging av bruken av kalenderen før arbeidet med nedleggelse ble iverksatt av DSS.
FrP ser alvorlig på denne saken. Ikke minst med de siste ukers medieoppslag om uberettigede tildelinger fra BLD til Sosialistisk Ungdom, Reform med flere fremstår det som svært uheldig at man fra regjeringens og byråkratiets side vil fjerne en åpen og oppdatert oversikt over det offentlige Norge. FrP håper statsråden vil gripe inn i denne saken.