Skriftlig spørsmål fra Åse Michaelsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1084 (2011-2012)
Innlevert: 20.03.2012
Sendt: 21.03.2012
Besvart: 28.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Åse Michaelsen (FrP)

Spørsmål

Åse Michaelsen (FrP): Hvorfor har ikke Norge innført rutinemessig ultralyd av kvinner med tett kjertelvev, både som et ledd i mammografiprogrammet i forkant og i etterkontrollene etter en brystkreftdiagnose?

Begrunnelse

Mange kvinner som kommer rutinemessig til mammografiundersøkelse, har så tett kjertelvev at det kan være vanskelig å diagnostisere ondartede svulster i et tidlig stadium. Bruken av ultralyd som tilleggsmetode ville i mange av disse tilfellene ha kunne avdekket disse svulstene. Dette gjelder spesielt yngre kvinner som ikke har kommet i overgangsalderen. Videre ser man at i oppfølgingen av bryskteftpasienter etter behandling, ikke blir brukt ultralyd rutinemessig hos de kvinnene som har tett kjertelvev.
I Tyskland og andre land vi sammenligner oss med, er det rutine at begge undersøkelsesmetoder blir brukt. Det må også nevnes at ultralyd er en kostnadseffektiv, skånsom og smerteløs undersøkelse i sammenligning med mammografi.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helsedirektoratet har, i samarbeid med fagmiljøene, utarbeidet faglige retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av en rekke kreftsykdommer. De nasjonale retningslinjene er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap som er fremskaffet på en systematisk, kunnskapsbasert måte. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten.

Kvinner under 50 år som ikke har kommet i overgangsalderen, og som generelt ofte har tettere kjertelvev, faller ikke inn under det offentlige mammografiprogrammet. Disse kvinnene kan henvises til klinisk mammografi etter henvisning fra lege. Det nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft anbefaler at ultralyd i visse tilfeller kan erstatte mammografi som basisundersøkelse hos kvinner under 35 år. Det framgår av retningslinjene at ultralyd alene ikke er noen fullgod erstatning for mammografi, særlig fordi visse forstadier av brystkreft, såkalt ductalt carcinoma in situ (DCIS), lett vil kunne bli oversett ved bruk av ultralyd alene. I henhold til det nasjonale handlingsprogrammet for brystkreft skal pasienter med mistanke om brystkreft henvises til et brystdiagnostisk senter med mulighet for såkalt trippeldiagnostikk, dvs. mammografi, celleprøve og ultralyd.

Det nasjonale handlingsprogrammet for brystkreft anbefaler at kvinner som har gjennomgått brystbevarende kirurgi henvises til årlig mammografi i 10 år. Ifølge opplysninger fra de regionale helseforetakene er det den enkelte radiolog som foretar en faglig vurdering av om det er indikasjon for å supplere mammografi med ultralyd i de tilfellene hvor kvinnen ha tett kjertelvev. Ifølge tilbakemeldingen jeg har fått fra de regionale helseforetakene, har radiologene ved de brystdiagnostiske sentrene generelt lav terskel for å utføre supplerende ultralydundersøkelse der dette anses indisert. De nasjonale handlingsprogrammene for diagnostisering, behandling og oppfølging av kreft er under kontinuerlig oppdatering i forbindelse med ny kunnskap om ny teknologi og nye metoder. Et revidert handlingsprogram for brystkreft vil foreligge før sommeren.

Det vises i spørsmålet til at det i Tyskland og andre land vi sammenligner oss med er rutine at begge undersøkelsesmetodene blir brukt. I den forbindelse vil jeg vise til at norsk kreftbehandling kommer godt ut i internasjonale sammenlikninger. For brystkreft viser tall fra OECD at Norge er best i Europa målt etter femårs overlevelse.