Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1094 (2011-2012)
Innlevert: 22.03.2012
Sendt: 22.03.2012
Besvart: 02.04.2012 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Vil statsråden vurdere statlige driftsmidler over et antall år til Fagskolen i Vestfold som et prosjekt, dette for å se om det vil være veien å gå med maritime fagskoler?

Begrunnelse

Norge har lang tradisjon innen maritime fag. En lang kystlinje og behov for å handle varer med utlandet har vært viktig grunnlag for denne næringen. Maritim næring griper inn i mange andre næringer som offshore virksomhet og fiskerinæringen. Næringen er derfor en av de viktigste næringer for Norge. Det er viktig å gi maritim offisersutdanning forutsigbare økonomiske rammer for å sikre videre drift av sjøoffisersutdanning. Fagskolen i Vestfold er eneste fagskole på Østlandet som tilbyr maritim offisersutdanning. Maritim utdannelse er kostnadskrevende selv med en samarbeidsavtale med Høgskolen i Vestfold. Det budsjettet skolen har å forholde seg til, basert på overføringer fra staten, vil ikke dekke de kostnadene skolen har til drift. En nedleggelse av denne utdanningen på Østlandet vil få konsekvenser for Høgskolen i Vestfold og for den videregående opplæring sjøfartsfag.
Statsråden besøkte Høgskolen i Vestfold 13. mai 2011 hvor regjeringens oppfølging av Stø Kurs-programmet ble presentert, der ble det uttrykt stor positivitet hvordan samarbeidet i Vestfold var innrettet. Statsråden presenterte samtidig en bevilgning på 18,5 millioner kroner hvorav 13,6 millioner til de maritime utdanningene og arbeidet med Maritim Kompetanse mot 2020 (MARKOM 2020). Pengene skal gå til felles prosjekt og aktiviteter, som skal resultere i bedret utdanning og forskning innen maritim profesjonsutdanning, og til at maritim utdanning skal bli mer attraktiv og interessant.
Samarbeidet mellom de to skolene (Høgskolen i Vestfold og Fagskolen i Vestfold) har fungert meget bra og har gitt offisersutdanningen i Vestfold et løft for begge skolene. Fagkompetansen har blitt samlet på et sted og samarbeid mellom undervisningspersonalet fungerer godt. Tilbakemeldinger indikerer at yrkesfaglig studiekompetanse med fagbrev er en vel så god bakgrunn for å studere som studieforberedende utdanning på videregående skole. Fagskolens studenter har en helt klar fordel innen funksjonsfagene, mens studenter fra Høgskolen har en fordel innen allmennfag. Studentene samarbeider og drar nytte av sin tidligere erfaring og kunnskap. Fagskolestudentene arbeider målbevisst. De har motivasjon og vet hva de går til av arbeidsoppgaver når de er ferdig utdannet.
Frafallet er lavere for fagskolestudentene og det virker som om fartstid kombinert med videregående utdanning sjøfartsfag gir et godt grunnlag for å gjennomføre maritime studier.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Fagskolene er viktige som alternativ til høyere utdanning, og denne regjeringen har hatt stor oppmerksomhet på fagskolenes rolle i utdanningslandskapet. De bidrar til et differensiert utdanningstilbud, tilpasset ulike yrkesgrupper og ulike behov i arbeidsmarkedet. Fagskoleloven har som formål å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning, hvor NOKUT er godkjenningsorgan. Loven tar utgangspunkt i at tilbudet av fagskoleutdanning primært skal være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Det kan likevel gis offentlig tilskudd til særskilt prioriterte utdanninger. Dette følger imidlertid ikke automatisk av godkjenning som fagskole. I hovedsak er det tekniske utdannelser og helse- og sosialutdanninger som fram til i dag har mottatt offentlig tilskudd.
Når det gjelder tekniske fagskoler, herunder de maritime utdanninger ved Fagskolen i Vestfold, så har de fram til 31. desember 2009 fått offentlig tilskudd gjennom en statlig rammestyrt ordning. Tilskuddet har blitt beregnet på grunnlag av studenttall innrapportert til Kunnskapsdepartementet. Det betyr at tilskuddet per student har variert fra år til år, avhengig av totalt antall studenter nasjonalt. Det er fylkeskommunene som har forestått den endelige fordelingen av tilskuddet til de forskjellige utdanningene, men de støtteberettigede utdanningene ved Fagskolen i Vestfold har samlet sett fått det samme tilskuddet per student som fagskolene ellers i landet. Til tross for variasjonen i studenttilstrømningen har bevilgningsrammen også vært relativt stabil i de senere år, og den enkelte fagskole har hatt og har fortsatt et selvstendig ansvar for å planlegge og dimensjonere tilbudet etter tilgjengelige ressurser.
Stortinget vedtok i forbindelse med forvaltningsreformen å overføre finansieringsansvaret for fagskolene til fylkeskommunene fra og med 2010. I tråd med dette ble midler til fagskoler som tidligere fikk tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett overført til rammetilskuddet til fylkeskommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Midler til fagskoler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett ble som en overgangsordning ikke overført til fylkeskommunenes rammetilskudd, men beholdt som en særskilt tilskuddsordning forvaltet av Helsedirektoratet.
Gjennom statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget å føre tilbake til Kunnskapsdepartementet bevilgningen til fagskolene som tidligere lå under kap. 6 A i privatskoleloven. Dette for å sikre stabile rammer og videre drift av disse. Bakgrunnen var at dette er skoler med et nasjonalt nedslagsfelt, som er økonomisk sårbare og som slik sett skiller seg fra de tekniske og helse- og sosialfaglige fagskoletilbudene.
For de øvrige fagskolene er det fylkeskommunene som har ansvar for at det er godkjente fagskoletilbud i fylkene som tar hensyn til både lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Prinsippene for fordeling av midler til fylkeskommunene knyttet til fagskoler er imidlertid ikke endret med overføringen til fylkeskommunenes rammer. Bevilgningene for ett år er basert på elevtallet to år tidligere, og det er fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet ikke reduserte rammer for fagskolene.
Fylkeskommunene driver i dag de tekniske fagskoleutdanningene. De har imidlertid ikke noe lovpålagt ansvar for drift av disse utdanningene. Det nye ansvaret for å sørge for et fagskoletilbud innebærer at fylkeskommunene får utvidet mulighet til å gjøre vurderinger av hvilke typer fagskoler det særskilt skal legges til rette for gjennom offentlige tilskudd. Vestfold fylkeskommune vil med andre ord i større grad ha anledning til å disponere og målrette fagskolebevilgningene i fylket ut i fra kompetansebehov og andre relevante forhold. I dette ansvaret ligger det også en mulighet for fylkeskommunen til å prioritere mer midler til fagskolene innenfor rammetilskuddet til fylkeskommunene.
I tillegg har Kunnskapsdepartementet en rettet satsing på maritime utdanninger, ”Stø kurs”, som er regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer. Denne satsningen har siden 2008 tilført betydelige midler til høyere utdanningsinstitusjoner og fagskoler som gir maritime utdanninger. Høgskolen i Vestfold og Fagskolen i Vestfold har et tett samarbeid gjennom MARKOM2020-prosjektet, som er en direkte oppfølging av MARUT-utvalgets rapport om de maritime utdanningene. Gjennom ”Stø kurs” har de begge mottatt midler over flere år. I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 (Prop. 1 S (2011-2012) og Innst. 12 S (2011-2012)) ble det bevilget 18,5 mill. kroner til ”Stø kurs” også for 2012. Med fortsatt videreføring av disse midlene gir det mulighet for utdanningstilbyderne i Vestfold til å søke om midler for å stimulere til utviklings-, kvalitetshevings- og kompetansehevingstiltak innenfor maritime utdanninger.
Etter min oppfatning eksisterer det allerede en åpning for Fagskolen i Vestfold, og øvrige tilbyderne av maritime utdanninger, til å søke om midler. At de innenfor rammen av denne ordningen må konkurrere med andre utdanningstilbydere om midler ser jeg på som et positivt trekk. Og jeg konstaterer at Fagskolen i Vestfold over flere år har nådd opp i konkurransen om midler.
Gitt dagens rammer knyttet til fagskoleutdanning, er prioritering av og mellom fagskoler et spørsmål om budsjettprioritering i de enkelte fylkeskommunene.
Jeg har tillit til at fylkeskommunene forvalter sitt finansieringsansvar på fagskolefeltet på en god måte, og kan ikke se at det på det nåværende tidspunkt er behov for å gjøre noen form for særskilte endringer knyttet til maritime utdanninger i måten disse fagskolene finansieres på.