Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1102 (2011-2012)
Innlevert: 22.03.2012
Sendt: 23.03.2012
Besvart: 10.04.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Jeg viser til mitt skriftlige spørsmål 961 om forhold innenfor taxinæringen og de svar som er gitt fra Samferdselsministeren. I begrunnelsen for spørsmålet er det gjengitt reaksjon fra informasjonssjefen i Oslo Taxi på at Arfhan Bhatti har fått kjøreseddel for taxi. Det er politiet som utsteder kjøreseddel ihht. yrkestransportloven § 37.
Hvordan mener statsråden at politiet følger opp hensyn til taxibrukernes trygget og lovkrav om både skikkethet og kjentmannsprøve når de utsteder kjøreseddel for taxi?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: På generelt grunnlag kan jeg vise til yrkestransportlovenkap. 7 A, som har nærmere bestemmelser om kjøresedler. Denne loven tilligger Samferdselsdepartementets ansvarsområde.
Det er imidlertid politiet som behandler søknad om kjøreseddel, med Politidirektoratet som klageinstans.
Av yrkestransportloven § 37a fremgår det at den som skal drive persontransport mot vederlag med drosje, selskapsvogn, turvogn og motorvogn som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede, må ha kjøreseddel i tillegg til førerkort for vedkommende motorvogngruppe.
Når det gjelder kjentmannsprøve, kan det vises til yrkestransportloven § 37c.
Vilkårene for å få kjøreseddel fremgår av yrkestransportloven § 37 c. Ett av vilkårene er at den som skal få kjøreseddel må ha »slik vandel at politiet ikkje finn vedkommande uskikka til å virke som førar».
Politidirektoratet har i Rundskriv 2007/001 av 9. februar 2007 i pkt. 3.9gitt nærmere retningslinjer om saker vedrørende kjøresedler.
Følgende retningslinjer er bl.a. gitt i pkt. 3.9.2 med hensyn til vandel og skikkethet:

«Det stilles strengere krav til vandel og skikkethet for å få kjøreseddel enn for å få førerkort. Ved vurderingen av vandelen skal det ikke bare legges vekt på om vedkommende er å anse som trafikkpålitelig, jf. det som er uttalt om dette under 3.1.5, men også om vedkommende har vist en atferd som gir grunn til å tro at han er skikket til å drive persontransport mot vederlag som yrkesbeskjeftigelse».

Når det gjelder grunnlag for nektelse, fremgår følgende av pkt. 3.9.3:

«Grunnlag for nektelse vil kunne være domfellelse for overtredelse av vegtrafikklovgivningen, vinningsforbrytelser (tyveri og heleri) og bruk og kjøp av narkotika. Videre vil domfellelse for sedelighets- og voldsforbrytelser være klart grunnlag for å nekte erverv av kjøreseddel.
Dersom det fremkommer opplysninger som tyder på at søkeren har personlighetsbrist som gjør vedkommende uskikket til å virke som drosje- eller bussjåfør, bør en søknad avslås selv om siste forhold ligger langt tilbake i tid».

Avslutningsvis vil jeg bemerke at det er viktig å ha krav til vandel og skikkethet for å få kjøreseddel, herunder sett hen til publikums trygghet. Videre at vi har regelverk og praksis som ivaretar dette. Jeg legger til grunn at regelverket ivaretar en god mulighet for politiet til å kunne avslå søknader fra personer som ikke synes egnet til å utføre persontransport.