Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1104 (2011-2012)
Innlevert: 22.03.2012
Sendt: 23.03.2012
Besvart: 30.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil statsråden sørge for at pasienter som selv har finansiert behandling får vurdert om de på tidspunktet var rettighetspasienter, og slik kan få refusjon for sine utgifter til behandling, og kan statsråden garantere at pasienter som lider av denne sykdommen som opplever fristbrudd som følge av manglende kompetanse og kapasitet på behandlingssiden i Norge får tilbud om dette utenlands?

Begrunnelse

Jeg viser til statsrådens svar på mitt spørsmål Dok:15:1020 (2011-2012)om tilbudet til kjeveskadde. Det fremgår av statsrådens svar at det ikke mangler kompetanse og tilbud til pasienter med alvorlig temporomandibulær dysfunksjon (TMD.) Dette står i sterk kontrast til det direktoratet skriver i sitt brev til helsedepartementet i februar 2011, der man uttaler at det mangler både kompetanse og tilbud. Videre skriver departementet i brev til direktoratet datert 1.03.2012 " Direktoratet vurderer at tilbudet til pasienter i Norge ikke er godt nok og anbefaler tiltak for å bygge opp kompetansen i alle deler av helsetjenesten". Videre sies det " det er behov for å øke kunnskap og kompetanse i hele behandlingskjeden. Statsråden viser til at informasjon til pasienter som lider av denne sykdommen åpenbart har vært for dårlig. Mange pasienter har grunnet manglende informasjon, tilgang på kvalifisert behandling og dokumentasjon fra direktoratet om at det mangler et kvalitativt godt tilbud i Norge, selv valgt å finansiere behandling utenlands. Disse pasientene har tatt opp store lån etter å ha gått årevis uten riktig behandling. Dersom riktig tilbud hadde vært tilgjengelig i Norge, hadde disse pasientene neppe satt seg i gjeld for å få gjennomført operasjon utenlands.
Disse pasientene bør derfor etter mitt syn få vurdert om de ikke på tidspunktet behandlingen fant sted var rettighetspasienter og slik få refusjon for sine behandlinger. Det må videre forventes at dersom kompetanse og kapasitet i tjenesten medfører at denne pasientgruppen ikke får behandling mens departementet og direktoratet arbeider videre med saken får finansiert nødvendig behandling i utlandet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Rettighetspasienter som har fått behandling i utlandet kan med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3, i ettertid søke om å få refundert kostnadene. Stortinget har vedtatt at refusjon etter denne bestemmelsen forutsetter at det ikke finnes et adekvat behandlingstilbud i Norge. Som det fremgår av mitt brev av 16. mars 2012 finnes det både behandlingstilbud og faglig kunnskap og kompetanse i Norge. At det finnes et behandlingstilbud i et annet land, som pasienter primært måtte ønske å motta, gir i henhold til lovverket ikke rett til refusjon så lenge det finnes et tilbud i Norge.

Det er presisert i prioriteringsforskriften § 3 at manglende kapasitet i spesialisthelsetjenesten ikke gir rett til behandling i utlandet etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd. Pasienter som blir vurdert som rettighetspasienter og opplever fristbrudd, kan henvende seg til HELFO og få tilbud om behandling, om nødvendig i utlandet. Pasienter som er blitt henvist til spesialisthelsetjenesten og vurdert å ikke være rettighetspasienter, det vil si at de ikke har et rettskrav på helsehjelp, har heller ikke rett til helsehjelp i utlandet.

Helsedirektoratet har kartlagt at det finnes kompetanse i Norge, selv om slik kompetanse er ulikt fordelt og lite samordnet. På bakgrunn av den kunnskap som er samlet, er det nå lagt et løp for at TMD-pasientene skal kunne gis et mer samordnet behandlingsopplegg i Norge, jf. mitt brev til Stortingets president 16. mars i år.