Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1106 (2011-2012)
Innlevert: 22.03.2012
Sendt: 23.03.2012
Besvart: 29.03.2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Utbyggingstakten vi har i Norge idag når det gjelder veg og bane holder ikke mål. Vi er et av verdens rikeste land, men med en infrastruktur som råtner på rot. Dette ødelegger konkurranseevnen for våre bedrifter, samtidig som de fleste veier er svært trafikkfarlige.
Hvilken plan for utbygging av Norges hovedveg- og banenett har Statsråden, og hvor mye penger må til hvert år for at det skal være et tipp-topp hovedveg og banenett i Norge innen 2032, slik statsråden lover?

Begrunnelse

Statsråden sier 09.03.12, i sitt svar på mitt spørsmål at statsrådens ambisjoner er at vi i Norge skal ha et tipp-topp hoveveg- og banenett i løpet av 20 år. Altså innen 2032 skal dette være på plass. Vegdirektøren sa i et møte i Kristiansand tidligere denne måned at dersom man fortsatte å øke budsjettene i NTP med 45 % ville dette arbeidet ta 30 år. Det vil da med andre ord si at en økning på 45 pst. i kommende NTP er for lite for å nå statsrådens ambisjoner.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Vi er alle enige om at transportsystemet i Norge trenger opprusting, noe som er bakgrunnen for at regjeringen har nær doblet satsingen siden den avløste Bondevik II-regjeringen. Min ambisjon om et godt veg- og banenett i løpet av de neste 20 år ligger derfor fast.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen av en infrastruktur som ”råtner på rot”. Det har i de siste årene blitt tatt et krafttak i denne sektoren, både med tanke på investeringer i ny infrastruktur, og med tanke på drift og vedlikehold. Det skulle være kjent at gjeldende Nasjonal transportplan for årene 2010-2019 er en historisk stor satsing på samferdsel, med en økning på 100 mrd. kr sammenliknet med den forutgående planen. Så langt er dette fulgt opp i de årlige budsjettene. Denne regjeringen har altså fulgt opp det som er lovet.

Representant Godskesen har rett i sitt syn på at infrastrukturen tidvis har vært forsømt i Norge. Dette er et resultat av manglende satsing over en lang periode, f.eks. i årene 2001-2005, som nevnt. Det er dette regjeringen nå arbeider for å rette opp, slik at vi kan få et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og i tillegg fremmer regional utvikling.

I spørsmålet fra representant Godskesen hevdes det også at ”…de fleste veger er svært trafikkfarlige”. Da vil jeg minne om at norsk transportpolitikk er bygget opp rundt nullvisjonen. Dette betyr at vi har en langsiktig visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Det er gledelig å se at disse tallene viser en klar nedadgående trend. Spesielt gledelig er det at denne trenden er fallende samtidig som trafikkmengden har vært, og er, økende. Det er derfor gledelig å se at innsatsen for et sikrere transportsystem gir resultater. Jeg kan imidlertid forsikre at vi likevel ikke er fornøyde. Arbeidet med ytterligere å bedre trafikksikkerheten vil ha høy prioritet også i årene som kommer.

Konkurranseevnen for norske bedrifter er avhengig av en rekke forhold. Ett viktig element er transportkostnader. I inneværende Nasjonal transportplan er det i kapittel 5 redegjort for hvor mye de bedriftsøkonomiske kostnadene vil bli redusert som følge av investeringsprosjektene i planen. Investeringsprosjektene på jernbane og på veg vil samlet redusere de bedriftsøkonomiske transportkostnadene med over 21 mrd. kr (2009 kr).

Transportetatene og Avinor la 29. februar i år frem sitt forslag til neste transportplan basert på ulike økonomiske rammer. Her kom det frem at de mener behovet for midler til drift, vedlikehold og fornyelse er svært stort. Samtidig viser de også til store behov når det gjelder investeringer. I dette forslaget er det også lagt opp til en ytterligere styrking av trafikksikkerheten, og i de såkalte virkningsberegningene i kapittel 8 fremgår det at det at de ulike forslagene vil bidra til å redusere de bedriftsøknomiske kostnadene ytterligere.

Det er umulig å si allerede nå hvor mye som skal prioriteres til samferdsel i de ulike år frem mot 2032, men jeg kan love at regjeringen vil satse videre på samferdsel. De konkrete beløpene må vi komme tilbake til i neste Nasjonal transportplan - som legges frem for Stortinget neste vår - og i de etterfølgende årlige budsjettene.