Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1114 (2011-2012)
Innlevert: 23.03.2012
Sendt: 23.03.2012
Besvart: 30.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Maskiner og utstyr er lett flyttbart, men en sentral del av produksjonen blir i stadig flere tilfeller definert som en del av grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. I debatt i Stortinget våren 2011 erkjente finansministeren avgrensningsutfordringen og varslet at han ville se på lovendringer så raskt som mulig for så å legge en sak fram for Stortinget uten videre opphold. Problemet er voksende og skaper stor usikkerhet i næringslivet
Når vil statsråden fremme saken for Stortinget?

Begrunnelse

Bedrifter som Yara Herøy og Norske Skog Skogn betaler henholdsvis 9 og 7 mill kr i eiendomsskatt. En stor del av verdsettingsgrunnlaget er bedriftenes arbeidende kapital knyttet til produksjonsutstyr. Dette har aldri vært intensjonen bak eiendomsskatten. Når produksjonsutstyr tas med i verdsettingsgrunnlaget svekker det innovasjonskraften i næringslivet fordi en investering i framtidsrettet utstyr gir høyere eiendomsskattegrunnlag. Effekten er det motsatte av hva et sterkt konkurranseutsatt næringsliv trenger.
I Representantforslag 126 S (2010-2011) om eiendomsskatt fremmet Høyre forslag om at "Stortinget ber regjeringen foreta en klarere avgrensning mot eiendomsskatt på maskiner og utstyr med sikte på å redusere omfanget av skatt på maskiner og utstyr og å få et klarere regelverk".
Under behandlingen av forslaget har statsråden erkjent at avgrensningen mellom fast eiendom og maskiner byr på problemer og lovet under debatten i Stortinget å se på lovendringer "så raskt som mulig og legge det fram for Stortinget uten opphold."

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det følger av eigedomsskattelova § 4 at ”Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket.”

Bestemmelsen er en videreføring av reglene i by- og landsskatteloven fra 1911. Innholdet i regelen har blitt presisert og utviklet videre gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år. I praksis har en lagt særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke kostnader som vil påløpe ved fjerning eller flytting av utstyret, og muligheten for alternativ bruk av bygget.

Det framgår av den såkalte Bøckmann-dommen at ikke alle maskiner kan ilegges eiendomsskatt. Høyesterett uttalte følgende om maskinene knyttet til en produksjonslinje for isolerglass: ”Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være overkommelige.” På den bakgrunn konkluderte Høyesterett med at maskinene ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to kompressorer.

I den senere tid har det kommet kritikk mot bestemmelsen fra ulike hold. Det har blitt anført at reglene er skjønnsmessige og medfører manglende forutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige.

På denne bakgrunn ble det i Prop. 1 LS (2011-2012) varslet at Finansdepartementet ville sende på høring et notat med vurdering av denne problemstillingen rundt årsskiftet 2011-2012. Arbeidet med dette har blitt forsinket, men departementet tar sikte på å sende ut høringsnotatet så snart som mulig.