Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1122 (2011-2012)
Innlevert: 26.03.2012
Sendt: 26.03.2012
Besvart: 30.03.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvorfor har ikke mottakere av arbeidsavklaringspenger større rom for å bruke tiden sin til studier når alternativet er en passiviserende tilværelse hjemme?

Begrunnelse

Spørsmålsstilleren er gjort oppmerksom på en mottaker av arbeidsavklaringspenger som har foreslått for Nav at hun tar noen enkeltemner i jus som privatist mens hun er i behandling. Behandlingen består av 45 minutter per uke med helsepersonell. Hun er pr i dag ikke frisk nok til å jobbe, vil ikke kunne gå tilbake til den jobben hun er utdannet til, og ønsker derfor å bygge på kompetansen sin mens hun er i behandling. Psykolog og lege anbefaler dette og beskriver det som positivt for rehabiliteringen. Nav ga avslag med begrunnelse i at studier likestilles med arbeid og at hun da må velge mellom arbeidsavklaringspenger og studier. Hun fikk beskjed om at hun skulle holde seg til behandlingen – som, som nevnt, er på knapt én time i uken. Dette virker som et lite hensiktsmessig regelverk dersom målet er å få mottakeren tilbake i arbeid så snart som mulig.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg kjenner ikke den konkrete saken som det vises til i spørsmålet. Jeg vet derfor ikke hva som er årsaken til at brukeren i dette tilfellet ikke fikk lov til å kombinere behandling med studier.
For personer som mottar arbeidsavklaringspenger er det et mål at flest mulig skal komme tilbake i arbeid. For å bidra til dette er det et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at mottakeren skal delta aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Dette følger av folketrygdloven § 11-8.
Alle mottakere skal få kartlagt sitt behov for bistand gjennom en arbeidsevnevurdering og delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Arbeids- og velferdsetaten har et vidt spekter av virkemidler som kan brukes for å få folk i arbeid. Tiltaket skal være nødvendig og hensiktsmessig for at den enkelte brukeren skal kunne komme i arbeid. Arbeidsrettede tiltak tildeles av Arbeids- og velferdsetaten innenfor de økonomiske rammene som bevilges over statsbudsjettet, i henhold til de føringene som er gitt i forskrift om arbeidsrettede tiltak og føringene i de årlige tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsetaten.
All aktivitet som kan bidra til at personen kommer nærmere målet om å komme i arbeid er positiv. Muligheten til å kunne kombinere medisinske og arbeidsrettede tiltak var en viktig begrunnelse for at rehabiliteringspenger og attføringspenger ble erstattet av arbeidsavklaringspenger.
Det er et vilkår for å få arbeidsavklaringspenger at arbeidsevnen er redusert med minst 50 pst. Høyere utdanning skal i utgangspunktet finansieres av studenten selv, for eksempel ved hjelp av lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Arbeids- og velferdsetaten skal bare finansiere ordinær utdanning dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for at personer med nedsatt arbeidsevne skal kunne komme i arbeid.
Vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger må være oppfylt i hele perioden der en mottar ytelsen. Brukerne kan i utgangspunktet bruke fritiden sin på hva de vil, så fremt egeninitiert aktivitet (for eksempel utdanning) ikke fører til at en ikke klarer å gjennomføre den planlagte aktiviteten. Det er Arbeids- og velferdsetaten som, etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, avgjør om mottakeren fortsatt fyller vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger og om aktivitetsplanen må revideres. Brukeren kan klage på avslag på søknad om arbeidsavklaringspenger. Dersom klageinstansen opprettholder avslaget, kan det ankes til Trygderetten.