Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1118 (2011-2012)
Innlevert: 23.03.2012
Sendt: 26.03.2012
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 02.04.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): Media har meldt at ikrafttredelsen av datalagringsdirektivet som skulle skje 1/4, er utsatt på ubestemt tid. Utsettelsen forklares med at Datatilsynet ennå ikke har fastsatt krav til kryptering av lagrede data, og at det derfor ikke har kunnet gjennomføres høringer om kostnadsfordelingen.
Har statsråden fått begrunnelse fra Datatilsynet om hvorfor arbeidet deres allerede har tatt ett år, vet statsråden når de to høringsrundene vil være avsluttet, og når mener statsråden at datalagringsdirektivet nå skal tre i kraft?

Begrunnelse

Situasjonen som er skapt etter at Datatilsynet ensidig fastsatte lagringstida for IP-adresser i Norge til kun tre uker, er uholdbar og kan ikke vedvare. Det haster med å innføre datalagringsdirektivets lagringstid på seks måneder for at politiet skal få tid og mulighet til å etterforske terror og kriminalitet på nettet. Vi har allerede sett eksempler på alvoret i dette i forbindelse med internasjonal opprulling av barnepornosaker, der spor har vært slettet i Norge på grunn av den korte lagringstida.
Da datalagringsdirektivet ble behandlet på Stortinget, uttrykte flere partier enn tilhengerne av direktivet, at noe må gjøres med den korte lagringstida for IP-adresser. Det har vært bred enighet bl.a. på bakgrunn av 22/7-redegjørelsene, om at vi ikke bør vente med å gjennomføre tiltak vi vet nok til å iverksette. Hvis ikrafttredelsen av direktivet nå drar ut i tid på grunn av Datatilsynets usedvanlig lange saksbehandling og at det deretter må gjennomføres to høringer, bør regjeringen vurdere hvordan man kan gjøre strakstiltak for å endre bestemmelsen om kun tre ukers lagringstid for IP-adresser.
Når Datatilsynet en gang måtte ferdigstille sine krav til kryptering av lagringspliktige data, skal det, slik undertegnede forstår det - være to høringer: først én om modeller for kostnadsfordeling mellom staten og leverandørene, og deretter én om en mulig lovtekst. Hvis lovforslag dermed også må fram til Stortinget, vil denne prosessen ta uforsvarlig lang tid i forhold til det Stortinget forutsatte om ikrafttredelse, nemlig 1. april i år.
Statsråden har tidligere meldt om utsettelse til 1. juli, og når man ba om forståelse for det, burde man følge prosessen tett for å unngå flere utsettelser. Det er viktig at det nå kommer endelig beskjed om en raskest mulig framdrift og frist, slik at alle aktørene innenfor justissektoren som er avhengige av gjennomføring av Stortingets vedtak, ikke blir holdt i det uvisse.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg vil innledningsvis nevne at det allerede fra vedtakelsestidspunktet av loven var lagt opp til en stram tidsplan for ikrafttredelse av lovendringene som implementerer datalagringsdirektivet i norsk rett. Både Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Datatilsynet og Post- og teletilsynet har arbeidet med utarbeidelse av forslag til nytt regelverk og regelverksendringer, herunder konsesjonskrav mv. parallelt. Det har også vært jobbet med en samtidig ikraftsetting av politiregisterloven med forskrift slik Stortinget har forutsatt. På bakgrunn av terrorangrepet 22. juli, og derav noe redusert aktivitet i en periode, ble ikrafttredelsen av lovendringene utsatt fra 1. april til 1. juli i år.
Datatilsynet sendte sitt forslag til konsesjon på høring i desember i fjor, og det var mange innvendinger på grunn av de strenge krypteringskravene som de foreslo. Som en konsekvens av dette nedsatte de etter hva jeg har fått opplyst, en referansegruppe fra berørte etater med det mål å komme til en løsning som partene kunne enes om. Etter hva jeg kjenner til, er de i disse dager i ferd med å ferdigstille sitt arbeid, og jeg har ingen grunn til å tro at utsettelsen vil medføre lengre behandlingstid hos Datatilsynet. Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at Datatilsynet har brukt uforholdsmessig lang tid i sitt arbeid.
Datalagring er et viktig redskap for politiet i deres arbeid for å avdekke, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. Arbeidet med ikrafttredelse av lovendringene som gjennomfører datalagringsdirektivet har derfor høy prioritet. Samtidig er det viktig at vi sørger for en forsvarlig behandling av relaterte spørsmål, herunder de totale kostnadene og hvem som skal betale for disse.
Utvalget som skulle utrede alternative kostnadsfordelingsmodeller, samt komme med en anbefaling, leverte sin rapport 1. februar i år. Denne er nå sendt på offentlig høring med høringsfrist 19. april. Det planlegges deretter å sende et forslag til lovbestemmelse om fordelingen av kostnader på høring i løpet av sommeren.
Det tas sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget i løpet av høstsesjonen 2012.