Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1115 (2011-2012)
Innlevert: 23.03.2012
Sendt: 26.03.2012
Besvart: 02.04.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at den opptrappingen innen klimaforskning som var en forutsetning for klimaforliket skal gjennomføres i praksis?

Begrunnelse

I klimaforliket ble partene enige om at klimaforskningen skulle trappes opp årlig. Samtidig varsler Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) at de må kutte 10-15 millioner kroner i neste års budsjett som følge av underfinansiering av Forskningsrådets program, Norklima.
BCCR er det største naturvitenskaplige klimasenteret i Norden, og arbeider særskilt med klimaforståelse, klimamodellering og scenarier for fremtidig klimautvikling og kvantifisering av klimaendringer. Forskningen har hovedvekt på Nord-Europa og polområdene. Flere forskere ved senteret er med i FNs klimapanel.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Kunnskap er avgjørende for at vi skal kunne motvirke og møte klimautfordringene, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har meget gode klimaforskningsmiljøer og muligheter for å bidra. Den rødgrønne regjeringen har derfor styrket forskningen på fornybar og miljøvennlig energi og den øvrige klimaforskningen. Blant annet har vi etablert et nytt klimaforskningssenter i tilknytning til Bjerknessenteret i Bergen, et nytt polarforskningsprogram, der klimaforskning utgjør en hoveddel, og et senter for klima og miljø i Tromsø.

Som Tenden peker på, er Bjerknes senter for klimaforskning (BCCR) et fremragende klimaforskningsmiljø i norsk og internasjonal målstokk. Tenden begrunner spørsmålet sitt med at Bjerknessenteret nå varsler at de ”må kutte 10 – 15 millioner kroner i neste års budsjett som følge av underfinansiering av Forskningsrådet program, Norklima”.

Som ledd i styrkingen av norsk klimaforskning, fikk Bjerknessenteret fra og med 2010 tildelt 20 millioner kroner årlig i en periode på inntil 12 år, til et nytt senter kalt ”Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret”. Fra før har Bjerknessenteret i perioden 2003 -2012 status som et såkalt senter for fremragende forskning (SSF) med tilhørende bevilgninger fra Norges forskningsråd. Bjerknessenteret har ikke fått kutt i budsjettet. Derimot har de for en overgangsperiode (2010 – 2012) fått midler både til avslutningen av SSF og til oppstart av det nye senteret. Det er forutsatt at senteret i denne overgangsperioden disponerer ekstra midler ut fra de langsiktige rammene for virksomheten.

”Klimaendringer og konsekvenser for Norge” (NORKLIMA) er et stort, målrettet 10-årig forskningsprogram (2004 – 2013) med et årlig budsjett på 70 – 110 millioner kroner. Programmet skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. En ny satsing som skal erstatte NORKLIMA når det avsluttes i 2013, er under planlegging.

I 2010 bevilget Forskningsrådet totalt ca. 350 mill. kroner til klimarelatert forskning. Forskningsmiljøene selv prioriterer klimaforskning høyt og benytter både sektorrettede programmer og åpne arenaer til dette. Det gjelder for eksempel virkemidlene for forskningsinfrastruktur og for fri prosjektstøtte, der rammene har økt betydelig de siste årene.

Mye av klimaforskningen forutsetter avanserte observasjonssystemer, kostbar datainnsamling og stor beregningskapasitet. Samarbeid på tvers av landegrenser, fagområder og institusjoner er nødvendig for å sikre kvalitet, god ressursutnyttelse og faglig framgang. Internasjonalt samarbeid vil derfor være viktig på klimaområdet. Norske forskere har meget god gjennomslagskraft internasjonalt, ikke minst EUs rammeprogram for forskning. Framover vil Norge også delta aktivt i utvikling av nye felleseuropeiske satsinger på området, og vi bidrar allerede vesentlig i det nordiske toppforskningsinitiativet for klima-, energi- og miljøforskning.

Jeg vil bidra til at vi holder dette trykket opp og at klimaforskningen styrkes også framover. Nøyaktig hvilke virkemidler som benyttes er ikke avgjørende så lenge de gir rom for mer og bedre klimakunnskap.