Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1125 (2011-2012)
Innlevert: 26.03.2012
Sendt: 27.03.2012
Besvart: 30.03.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Det er et mål å få flere til å anmelde voldtekter og få flere av sakene til å ende med dom. Den 13.03.12 melder Aften at det kun er én mann som er dømt etter 96 overfallsvoldtekter i Oslo i fjor. Dette går på bekostning av borgernes rettssikkerhet. Voldtektssaker er ikke høyt nok prioritert fra politiets side, og etterforskningen er dårlig, sier bistandsadvokat Birgit Vinnes. Noe politiet bekrefter.
Er justisministeren komfortabel med at så mange voldtektsmenn går fri, og hvorfor ender ikke flere saker med dom?

Begrunnelse

I 2006 ble Voldtektsutvalget satt ned, og i 2008 kom de med sin rapport "Fra ord til handling" hvor de presenterte ulike tiltak for å redusere antall voldtekter i Norge. Kristelig Folkeparti har tidligere etterlyst hvilke tiltak som har blitt realisert, og Justisdepartementet har i år kommet med en statusrapport som omhandler hvilke tiltak som er iverksatt og status på disse. Rapporten viser at 12 av tiltakene ennå ikke er vurdert av departementet. Politiet mottok i 2011 totalt 1077 voldtektsanmeldelser, som utgjør nesten 3 voldtekter per dag og som er en økning på 14,5 % fra året før. Voldtektsutvalget påpekte også at det er store mørketall på området og at en må anta at det foreligger mellom 8-16 000 voldtekter hvert år. Aften sitt oppslag viser at det fremdeles er en lang vei å gå både i å få antallet ned, samt å bedre etterforskningsmetodene i slike saker.
Voldtektsutvalget hevdet at voldtektssaker ikke blir tilstrekkelig prioritert av politiet. Dette bekrefter indirekte leder for Oslo-politiets seksjon for vold og seksualforbrytelser, Hanne Kristin Rohde. Hun skylder den lave oppklaringsprosenten på ressursmangel. Dette viser at det fem år etter at rapporten kom, fremdeles er et stort problem. Det bør derfor settes inn enda flere kompetente politifolk som kan behandle disse sakene. KRIPOS har etablert en voldtektsgruppe, og regjeringen har foreslått fire nye stillinger i 2012. Det er bra at det settes inn flere resurser, men det er likevel ikke tilfredsstillende.
Ressursene til politiet har økt betraktelig de siste årene, men når det er så få tilfeller som kommer opp for retten er det tydelig at man må gjøre noe med ressursbruken i politiet. Bistandsadvokat, Birgit Vinnes, hevder at politiet bruker lang tid på å ta vitneavhør, og dermed blir bevisverdien redusert. Dette blir også bekreftet indirekte av politiet. Dette taler da for at man må sette inn flere ressurser, samt at man må ta en gjennomgang av hvordan disse kan brukes på en mer effektiv måte.
FNs kvinnekomité har rettet sterk kritikk til norske myndigheter for ikke å ta kjønnsbasert vold og voldtekt på alvor, og i konklusjonen etter høringen i Genève i februar dette år, har de gitt Norge en frist på 2 år til å gjennomføre nødvendige tiltak. De påpekte blant annet at det var svært bekymringsverdig at det er så få gjerningsmenn som straffeforfølges, og at oppklaringsprosenten er så lav.
Det er fint at regjeringen har satt ned et utvalg som skal komme med en handlingsplan mot voldtekt. Kristelig Folkeparti krever at det i denne handlingsplanen blir tydeliggjort oppfølgingsansvar, klare tidsfrister, offentlig tigjengelige rapporteringsmekanismer. Skal man få en plan som oppfyller disse kriteriene er det viktig at det blir satt av nok midler til gjennomføringen. Tiltakene må være realiserbare og virkningsfulle om vi skal nå KrF sitt mål om nulltoleranse i forhold til voldtekt.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Voldtekt er alvorlig kriminalitet som skal etterforskes og iretteføres på en god måte. Det er viktig å sikre at alle voldtektsanmeldelser gis tilstrekkelig prioritet, og å heve kompetansenivået hos de som etterforsker slike saker. Det framgår av Justisdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet, samt av riksadvokatens årlige rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politiet, at voldtektssaker skal prioriteres.
Politiets arbeid og prioriteringer har stor betydning for hvordan det går med en voldtektsanmeldelse. I NOU 2008: 4 viser Voldtektsutvalget til at politiets håndtering av anmeldelser av seksuelle overgrep er av avgjørende betydning for de juridiske avgjørelsene som senere treffes. Både påtale- og domstolleddet er avhengig av at politiet innhenter tilstrekkelig og pålitelig informasjon. Politiets håndtering av disse sakene er videre av grunnleggende betydning for de involverte parters opplevelse av straffeapparatets generelle behandling av sakene, og dermed for samfunnets tillit til vårt strafferettssystem.
Som stortingsrepresentanten fremhever anførte Voldtektsutvalget i 2008 at voldtektssaker ikke blir tilstrekkelig prioritert av politiet. Regjeringen har siden den gang iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe voldtekt, herunder gjennom å styrke etterforskingen. Stortingsrepresentanten viser selv til voldtektsgruppen på Kripos som skal arbeide mot seksualisert vold. Voldtektsgruppen ble opprettet høsten 2010, og er blitt et viktig nasjonalt fagmiljø for informasjons- og kompetansedeling når det gjelder voldtekt. Rutiner og verktøy for registrering av tips og saker, bearbeiding av opplysningene som kommer inn, samt rutiner for videreformidling er nå godt ivaretatt. Arbeidet som utføres der er av svært høy kvalitet og av stor betydning for de politidistriktene som får bistand. Gruppens arbeid knyttet til etterretning og analyse har dessuten stor betydning for politiet som helhet. Med gode rutiner på plass, og en styrking av gruppen med fire stillinger i løpet av 2012, vil etterforskningskapasiteten kunne økes.
Som et ledd i å forbedre kvaliteten på politiets og påtalemyndighetens behandling av slike saker ga riksadvokaten i februar 2008 også nye påtalemessige direktiver, herunder at det rutinemessig skal vurderes opptak av lyd og/eller bilde av fornærmedes politiforklaringer i voldtektssaker. Riksadvokaten har videre gjennomført et fagseminar for politi og påtalemyndighet om bevisvurdering og aktorering i voldtektssaker. Etterforskningsarbeidet er også styrket ved at Kripos har utarbeidet en nasjonal tilgjengelig elektronisk dreiebok for etterforskning i voldtektssaker.
En forutsetning for at etterforskning kan iverksettes, er at ofre for voldtekt anmelder overgrepet. Et viktig bidrag for å øke anmeldelseshyppigheten er å sørge for at den som kommer til politiet møtes med empati og profesjonalitet, og i den sammenheng er familievoldskoordinatorene i samtlige politidistrikt vesentlige. Retten til inntil 3 timers advokatbistand som fritt rettsråd ved vurdering av anmeldelse av voldtekt, og rådgivningskontorene for kriminalitetsofre er også viktige tiltak for å bistå voldtektsofre.
Det er et overordnet mål for regjeringen å sikre at politi- og lensmannsetaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Politi og påtalemyndigheten har fått tilført betydelige ressurser under denne regjeringen. Oslo politidistrikt er tilført økte ressurser for å kunne håndtere de kriminalitetsutfordringer distriktet står overfor. I kjølevannet av de mange voldtektene i Oslo høsten 2011 har politimesteren i Oslo opplyst at Vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo er styrket med 10 nye stillinger for å arbeide med etterforsking og analyse.
Jeg har tillit til at politimesteren i Oslo, og andre distrikter, foretar gode vurderinger med utgangspunkt i politidistriktets egne analyser, slik at det gir en mest mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse. Voldtekt og andre alvorlige volds- og sedelighetsforbrytelser er et prioritert område, og skal håndteres i tråd med de sentrale føringer som er lagt. Politidirektoratet vil følge opp situasjonen gjennom den løpende styringsdialogen.
Til tross for den innsatsen som har vært gjort, vet vi at voldtekt fortsatt er et betydelig samfunnsproblem hvor det gjenstår store utfordringer. Jeg er ikke tilfreds med den situasjonen vi har i forhold til høye mørketall, høy henleggelsesprosent og lavt antall domfellelser. Det er derfor regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en egen handlingsplan mot voldtekt. I denne forbindelse må vi se nærmere på utfordringer knyttet til bevisproblematikk, henleggelser og frifinnelsesprosent. Gjennom en handlingsplan kan vi sikre sammenheng og helhet i arbeidet og styrke regjeringens samlede innsats mot voldtekt, gjennom forpliktende tiltak.