Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1174 (2011-2012)
Innlevert: 02.04.2012
Sendt: 02.04.2012
Besvart: 12.04.2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Kan statsråden redegjøre for om råfiskloven gir fiskesalgslagene rett til førstehåndsomsetning av fisk eller kun rett til å organisere omsetning i førstehånd, samt om Skagerakfisk gjennom dagens praksis for å beregne pris til fisker, etterlever gjeldende regelverk blant annet knyttet til landings- og sluttseddelbestemmelsene?

Begrunnelse

Forskrift 30. april 2010 nr. 641 om omsetning i første hand av viltlevande marine ressursar og Forskrift 22. januar 2003 nr. 57 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk er gitt med hjemmel i Lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk.
Norge er delt inn i 6 geografiske ansvarsområder når det gjelder organisering av førstehåndsomsetning av fisk. Hvert av disse områdene forvaltes av ett fiskesalgslag.
Flere av fiskesalgslagene praktiserer ordningen med minstepris for fisker ved førstehåndsomsetningen. Imidlertid praktiserer Skagerakfisk auksjonsprinsippet ved førstehåndsomsetning.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Etter lov 14. desember 1951 om omsetning av råfisk (råfiskloven) § 2 skal all fisk som omsettes i første hånd, omsettes gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag. Dette innebærer at omsetning, utførsel eller tilvirkning av fangst er forbudt så fremt fangsten ikke i første hånd er omsatt gjennom eller med godkjenning av det ansvarlige fiskesalgslaget.
Hva som utgjør førstehåndsomsetning har i lovens virketid noen ganger vært gjenstand for uenighet. Ved noen anledninger har dette resultert i avklaringer ved domstolene og i noen tilfeller har loven blitt justert som følge av dette. Dette er for eksempel bakgrunnen for bestemmelsen i råfiskloven § 2 hvor det presiseres at salg fra godkjent salgsorganisasjon anses som omsetning i første hånd. Formålet med bestemmelsen er å klargjøre at også salgslagets videresalg av fisk som er ervervet fra fiskeren, skal regnes som førstehåndsomsetning i råfisklovens forstand.
Råfiskloven innebærer også at omsetningen må skje i henhold til forretningsregler som fiskesalgslagene har vedtatt. De ulike fiskesalgslagene har fastsatt ulike måter å organisere førstehåndsomsetningen på, for eksempel gjennom auksjoner, gjennom direkteavtaler mellom fisker og fiskekjøper eller gjennom mer langsiktige avtaler. Loven fastslår at kjøperne må forplikte seg til å overholde forretningsreglene.
Jeg har registrert et tilfelle hvor enkelte elementer ved forretningsreglene til Skagerakfisk har vært gjenstand for rettslig prøving i domstolene. Salgslaget fikk medhold både i Kristiansand tingrett og senere i Agder lagmannsrett. Spørsmålet ble senere forsøkt anket til Høyesterett, men saken ble nektet fremmet av ankeutvalget i februar 2010. Dette tar jeg til etterretning.
Jeg vil for ordens skyld klargjøre at Fiskeri- og kystdepartementet ikke har noen godkjennelsesfunksjon vedrørende salgslagenes forretningsregler. Derimot er det et krav etter råfiskloven at godkjente salgslag har vedtekter som er godkjent av departementet. På denne bakgrunn er vedtektene for alle de seks eksisterende fiskesalgslagene, herunder Skagerakfisk, godkjent på ordinær måte.
Når det gjelder spørsmålet om Skagerakfisk ved sin praksis for å beregne pris til fisker etterlever gjeldende regelverk blant annet knyttet til landings- og sluttseddelbestemmelsene, vil jeg bemerke at sistnevnte forskrift ikke omfatter slik prisberegning. Det er en sak mellom det enkelte salgslag og fisker. Forskriften fastsetter kun at prisen skal føres på sluttseddelen.