Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1141 (2011-2012)
Innlevert: 28.03.2012
Sendt: 29.03.2012
Besvart: 19.04.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Ingen digitale læreplattformer til bruk i grunnskolen er universelt utformet. Når kommunene går til anskaffelse av IKT-løsninger på sine skoler, er ingen av løsningene som i dag tilbys tilrettelagt for alle elever.
Hvordan vil statsråden sikre at det utvikles digitale læreplattformer som fungerer like godt for alle?

Begrunnelse

Rapporten "Gransking av universell utforming i digitale læreplattformer (LMS) i grunnskolen" var nylig klar. Den viser at ingen av de tre systemene som i dag brukes i skolen er i nærheten av å følge de internasjonale retningslinjene for universell utforming. De digitale læreplattformene er i dag en helt sentral del av opplæringen. Disse er ikke tilgjengeliggjort for elever med behov for hjelpemidler. Dette gjør at læringsutbyttet til disse elevene reduseres. Rapporten sier at: "Resultatene viser at de største problemene oppstår for personer med nedsatt funksjonsevne som benyttet en eller annen form for hjelpemiddel. Sterkt svaksynte brukere opplevde så store vanskeligheter i alle tre systemene at visse funksjoner overhodet ikke gikk an å bruke. Også brukere med andre funksjonsnedsettelser, men som ikke benytter hjelpemidler, presterte merkbart dårligere enn i kontrollgruppen uten funksjonsnedsettinger." Det er teknisk fullt mulig å stille krav til systemutviklerne om å tilby universelt utformede digitale løsninger, men dette er så langt ikke blitt gjort.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Kommunen har plikt til å tilrettelegge arbeidsplassen for alle elever, og at skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med nedsatt funksjonsevne (§ 9a-2) og opplæringen være tilpasset den enkelte elev (§1-2). Dette innebærer bl.a. at skolen må innrettes slik at disse elevene ikke møter funksjonshemmende barrierer i noen del av skolemiljøet. I tillegg har en elev som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, en individuell rett til spesialundervisning (§ 5-1). Rettighetene omfatter også utstyr som er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen. Dette vil særlig gjelde særskilt tilpassede læremidler, som for eksempel forskjellige typer programvare.

Jeg syns derfor at konklusjonen i rapporten fra Funka nu om tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i digitale læringsplattformer er viktig kunnskap for skoleeiere og skoler når de kjøper inn og bruker læringsplattformer og for leverandører når de utvikler produkter.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) gjelder alle sektorer, også opplæringssektoren. Plikten gjelder bygninger, IKT osv. Det fremgår blant annet av bestemmelsen at ”Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten.” Bestemmelsen har også en ”plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon”. Det betyr at man må vurdere om bruk av den digitale læringsplattformen er så innarbeidet i virksomheten at det kan sies at det er virksomhetens alminnelige funksjon. Bestemmelsen har et forbehold om at plikten gjelder så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Når forskriften til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11 Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er på plass, kan vi gjøre en grundig vurdering av hvordan universell utforming av IKT også kan gjøres gjeldende for opplæring og utdanning. Men jeg vil minne om at både opplæringslovens krav og diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) gjelder uavhengig av denne forskriften.

Avslutningsvis vil jeg peke på et viktig formål med digitale læringsplattformer må være effektivisering og kvalitetsforbedring av kommunikasjonen mellom elever og lærere, og mellom skole og hjem. Dersom de digitale løsningene ikke tilfredsstiller kravene til kvalitet og brukervennlighet, så må skolen nyttiggjøre seg andre kommunikasjonskanaler/-former. Dette bør søkes løst i samarbeid, og forståelse, med foreldrene.