Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1169 (2011-2012)
Innlevert: 30.03.2012
Sendt: 02.04.2012
Besvart: 13.04.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Betyr den endrede fordelingen mellom Europa og Amerika der Oljefondets investeringer i Europa reduseres mens investeringene i USA økes at man ønsker mulighet til økt handel med USA, og vil man nå ta initiativ til en frihandelsavtale med USA for å fremme frihandel mellom våre to land?

Begrunnelse

Finansministeren fremla i dag Meld. St. 17 Forvaltningen av Statens pensjonsfond 2011. Under fremleggelsen la finansministeren vekt på ny fordeling mellom Amerika og Europa, hvor investeringene i Europa reduseres, mens de økes i Amerika. Tidligere ble en høy investeringsandel i Europa begrunnet med at dette var land Norge handlet med.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Den høye andelen investert i Europa har vært begrunnet med at Norge importerer mest fra Europa. Det har vært naturlig å tenke at vi beskytter kjøpekraften til fondet mot valutarisiko ved å investere mest i europeiske markeder.

I Meld. St. 15 (2010-2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 gjorde imidlertid departementet en ny vurdering av fondets valutarisiko. Et sentralt punkt i denne vurderingen var en gjennomgang av forskning om valutasvingninger. Forskningen indikerer at det finnes stabile, langsiktige likevektsnivåer som valutakursene går mot. Langsiktige likevektskurser kjennetegnes ved at et bredt sett av varer som handles internasjonalt koster det samme regnet i felles valuta, uansett hvilket land varene er produsert i eller hvilken valuta varene i utgangspunktet er priset i. Dette kalles internasjonal kjøpekraftsparitet. Hvis varer uansett koster det samme, spiller det ingen rolle hvor man skal kjøpe varene fra, og det er derfor ingen valutarisiko. På kort og mellomlang sikt kan priser avvike vesentlig fra kjøpekraftsparitet, men for fondet er perspektivet langsiktig.

Departementet konkluderte i Meld. St. 15 (2010-2011) med at gjennomgangen av relevant forskning tydet på valutarisikoen i SPU på lang sikt var mindre enn tidligere antatt, og uansett relativt liten. Hvilke land Norge handler med vil derfor ikke lenger være førende for den geografiske fordelingen av investeringene i Statens pensjonsfond utland. Når vi i Meld. St. 17 (2011-2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011 legger fram forslag om å endre fondets geografiske fordeling, er det derfor ingen forutsetning at Norges handelsmønster skal endres.