Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1188 (2011-2012)
Innlevert: 03.04.2012
Sendt: 03.04.2012
Besvart: 18.04.2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Det å ta lappen på tungbil er dyrt, og mange må reise langt for å ta lappen på tungbil. I forbindelse med eksamenen, så hender det at noen styrker på den teoretiske prøven og da kan man ikke ta prøven på nytt før det er gått 14 dager, stryker man på den praktiske prøven må man vente 4 uker. Mens tar man lappen på utrykningskjøretøy og stryker på teorien kan man fortsette på den praktiske prøven.
Vil statsråden se på dagens regelverk slik at man kan gå videre selv om man ikke klare prøven, samt redusere karantene/ventetiden?

Begrunnelse

Tungbilopplæringen var før lokalisert mange steder i landet. Men de siste årene så er flere skoler slått sammen og de er nå lokalisert på færre steder. Det innebærer at mange som tar lappen på tungbil må reise langt for å få opplæring og førerkort. Det betyr at det er forholdsvis dyrt å ta førerkort i Norge. I dag er også regelverket slik at dersom man skulle stryke på teorien så må man vente i 14 dager før man kan ta prøven på nytt og dersom man stryker på den praktiske prøven må man vente i 4 uker før man kan ta prøven på nytt. Det er også slik at dersom man stryker på teorien så får man heller ikke anledning til å gå videre og ta den praktiske prøven, noe som gjør at dette blir ekstra kostbart for den som stryker. Det som er merkelige med dagens regelverk er at man kun får en karantene som kun setter som krav at man må vente i 2 eller 4 uker før man kan ta prøven på nytt. Dette er noe rart. Man hadde forstått kravet hvis det hadde ligget inne noen forutsetninger om at man måtte gjennomført mer trening osv. som en forutsetning for når man igjen får anledning til å kjøre opp eller ta teoriprøven på nytt.
Det er derfor også vanskelig å finne den store trafikksikkerhetsverdien for å videreføre dagens ordning.
Det er også viktig å ha med seg at dersom man skal ta lappen for utrykningskjøretøy så kan man der fortsette å ta den praktiske prøven selv om man ikke klarer den teoretiske prøven. Flere av tungbilskolene ønsker nå at man får på plass endringer i dagens regelverk som enten er lik den man har for utrykningskjøretøy, eller aller helst en ordning som gjør at elevene selv etter å ha strøket gis anledning til raskt å kunne få anledning til å ta prøvene på nytt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Hovedregelen er at det avlegges en teoretisk og en praktisk prøve for hver førerkortklasse. Den teoretiske prøven skal være bestått før praktisk prøve kan bestilles og avlegges. Dersom den teoretisk eller den praktiske prøven ikke bestås, kan ny prøve ikke avlegges før det har gått henholdsvis to eller fire uker.

Bestemmelsene om karantenetid kom som en følge av at mange kandidater strøk til den teoretiske førerprøven. Kandidatene var dårlig forberedt, også ved annen og tredjegangs prøve. Hensikten med å innføre en viss minstetid før ny prøve kan avlegges var å legge til rette for at kandidatene som ikke besto, får tid til modning og refleksjon over egen kompetanse, samt til å forbedre seg før de går opp til ny prøve. Hva den enkelte kandidat skal fokusere på fram til vedkommende kan gå opp til ny prøve, framkommer i den skriftlige tilbakemelding kandidaten får etter prøven.

Det er karantenetid også for utrykningsprøven, men her er det åpnet opp for at kandidaten kan gjennomføre den praktiske prøven selv om teoretisk prøve ikke er bestått. Den praktiske prøven har da en gyldighet i tre måneder.

Utrykningsprøven skiller seg fra førerprøven i tunge klasser ved at det er snakk om et langt lavere antall prøver i året og en annen organisering av opplæringen. For å kunne sensurere en utrykningsprøve kreves det særlig utdanning og kompetanse. Antall utrykningssensorer i Statens vegvesen er derfor svært begrenset og sensorene reiser rundt i landet for å sensurere praktiske prøver. For å utnytte denne sensorkompetansen og sikre en best mulig praktisk gjennomføring, ble det derfor åpnet for unntak.

Det kan i tillegg nevnes at de tunge førerkortklassene er internasjonale klasser hvor prøveavviklingen i stor grad reguleres av førerkortdirektivets krav. Kode 160 (nasjonalt kompetansebevis for utrykningskjøring)er en nasjonal klasse hvor norske vegmyndigheter har større mulighet for å åpne for alternativ gjennomføring av førerprøven.

Jeg kan ikke se at det på det nåværende tidspunkt er noe som tilsier å endre på praksisen med henholdsvis to /fire uker karantene før man kan avlegge ny prøve. Det er heller ingen planer om å innføre unntak for å kunne gjennomføre praktisk førerprøve før teoretisk prøve, slik som for utrykningskjøring.