Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1197 (2011-2012)
Innlevert: 10.04.2012
Sendt: 11.04.2012
Besvart: 17.04.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Direktoratet for nødkommunikasjon hevder at saken i Vestskrenten borettslag er viktig og vil medføre presedens for videre utbygging og drifting av Nødnett.
Kan statsråden garantere at etablering av basestasjoner vil skje på mest mulig skånsom måte for hele befolkningen slik at man bygger ut og drifter Nødnett etter et føre-var-prinsipp der befolkningens helse både på et fysisk og personlig plan står i høysetet?

Begrunnelse

I forbindelse med samfunnets økende behov for trådløse nettverk blir det stadig bygd ut flere basestasjoner. Trådløse nettverk og basestasjoner er en forholdsvis ny teknologi. Ifølge Statens stråleverns nettsider er det ikke funnet sikre bevis for helsefare så lenge strålingseksponeringen er under de fastsatte grenseverdiene og antennene er normalt montert. Langtidseffektene er vanskelige å forutsi, ifølge de samme nettsidene.
I Oslo har Vestskrenten borettslag opplevd at taket deres har blitt ekspropriert av Nødnett. Saken har blitt omtalt av Direktoratet for nødkommunikasjon, heretter kalt DNK, på deres hjemmesider som at saken "skaper viktig presedens for videre utbygging og drift av Nødnett". Det er bevist at det er økt stråling i boliger som har basestasjon på taket. I borettslaget Vestskrentens tilfelle er det et vesentlig poeng at antennen er montert i strid med Direktoratets øvrige retningslinjer for montering av antenner. I informasjonen som gis, understrekes det at antenner skal monteres høyt og fritt slik at strålingen går ut i luften. Advokaten til Vestskrenten borettslag anfører at de har dokumentert at antennene til borettslaget er montert slik at strålingen fra antennene går rett inn i husveggen på nærliggende bygg siden terrenget har en naturlig skråning. Med andre ord er ikke antennene normalt montert slik som Statens strålevern forutsetter. Borettslaget viser til at det er flere ubebygde koller i nærheten der man etter deres vurdering kunne ha satt opp masten.
Flere beboere i borettslaget opplever nå helseplager som de mener har sammenheng med stråling fra basestasjonen. Direktoratets økonomiske argumenter er ensidig lagt til grunn tilsynelatende uten å ta hensyn til ulempene dette medfører for borettslagets beboere både av helsemessig og økonomisk art. I vedtaket til Tilsynet fremgår det at "en eventuell flytting av basestasjonen vil koste minimum én million kroner". Den relative betydningen av dette blir imidlertid svekket når man tar i betraktning at det dreier seg om et prosjekt der bare ferdigstillingen av trinn 2 har en kostnadsramme på 4,7 milliarder kroner. jf. Prop. 100 S (2010-2011) og Innst. 371 S (2010-2011). Den vektede betydning for Nødnett-prosjektet er med andre ord vesentlig mindre enn det er for den enkelte andelseier som ikke kan bruke, eller er nødt til å selge og flytte fra sin bolig, som er deres hjem og representerer deres største kapitalinvestering, på grunn av plager eller frykt for stråling.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg har forelagt spørsmålet for Statens strålevern. Ifølge strålevernforskriften skal all eksponering for stråling holdes så lav som praktisk mulig. Strålevernet opplyser at dette innebærer at det ved nyetablering av nye basestasjoner skal velges de antenneplasseringer som gir best mulig dekning for brukerne av nødnettet, dvs. håndsettene. I tillegg skal antenneplasseringene gi lavest mulig eksponeringsnivå i områder der folk har langvarig opphold - forutsatt at det ikke medfører vesentlige ulemper og kostnader. Det skal altså ikke være høyere eksponering enn nødvendig både for brukere av nødnettet og for befolkningen for øvrig, samtidig som systemet skal fungere tilfredsstillende. Jeg har ingen grunn til å anta at Direktoratet for nødkommunikasjon ikke ivaretar dette forskriftskravet.

Statens strålevern har i samarbeid med de andre nordiske landenes strålevernmyndigheter vurdert om basestasjoner innebærer noen helserisiko. Konklusjonen er at det per i dag ikke finnes vitenskapelige holdepunkter for at eksponering fra basestasjoner forårsaker negative helseeffekter, så lenge anbefalte grenseverdier fra den internasjonale strålevernkommisjonen for ikke-ioniserende stråling, ICNIRP, ikke overskrides. Vurderingen er basert på kvalitetssikret forskning på mulige helseeffekter av slik eksponering.

Når det gjelder borettslaget Vestskrenten er jeg kjent med at Post- og teletilsynet har gjennomført målinger på tre punkter som ble utpekt i samråd med borettslaget. Målepunktene er der personer forventes å oppleve høyest eksponering og hvor personer oppholder seg over lengre tid. Målingene viste at nivåene var i underkant av 1 promille av grenseverdien. Strålevernet opplyser at det er ingen holdepunkter i dagens forskningsstatus for at eksponering for disse nivåene innebærer noen form for helserisiko.

Jeg vil avslutningsvis vise til at Nasjonalt folkehelseinstitutt leder en ekspertgruppe som er nedsatt for å utrede mulige helseskader ved stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner og trådløse nettverk. Arbeidsgruppens mandat har vært å foreta en risikovurdering av høyfrekvente lavenergiske elektromagnetiske felt (EMF) og oppsummere kunnskap om mulige helseeffekter. Rapporten fra arbeidsgruppen vil foreligge i nær framtid.