Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1200 (2011-2012)
Innlevert: 11.04.2012
Sendt: 11.04.2012
Besvart: 20.04.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for at ansatte i barnehagene får nødvendig kunnskap og kompetanse til å kunne oppdage og varsle mulig vold og overgrep mot barn?

Begrunnelse

Antall anmeldelser til politiet for vold i familien har de siste årene hatt en eksplosiv vekst, og steg fra 2006 til 2010 med 500 prosent fra 487 til 2474 anmeldte saker. Denne statistikken sier ingenting om hvor mange barn som har vært usatt for vold, eller hvor grov volden har vært, noe politidistriktene etterlyser. Det finnes pr i dag ikke statistikk over antall anmeldelser eller saker knyttet til vold mot barn. Justisdepartementet har anslått at så mange som 100.000 barn er vitne til vold eller selv blir utsatt for vold hvert år, og en undersøkelse fra NOVA anslår at mer enn 22.000 barn har vært utsatt for grov vold mer enn ti ganger. Heller ikke her finnes det konkrete tall.
Selv om mye tyder på at det er flest små barn som blir slått hjemme, er likevel barnehagene blant de som leverer inn færrest bekymringsmeldinger til barnevernet. Av over 8000 (8443) voldsmeldinger til barnevernet i 2010 kom under 7 % (588) fra barnehagen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen har stor oppmerksomhet rettet mot hva vi kan gjøre for at ansatte i barnehagen skal bli bedre til å oppdage og hjelpe barn som er utsatt for vold og overgrep. Utsatte barn som får hjelp på et tidlig tidspunkt, har bedre forutsetninger for å klare seg godt senere i livet. Barnehageansatte vil ofte være de voksenpersonene som barna treffer hyppigst utenfor hjemmet. Derfor er det sentralt at barnehageansatte har nødvendig kompetanse til å kunne vurdere når det er grunn til å melde fra om bekymring for et barn til barneverntjenesten. Av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremgår det at det bør etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnevern, og at det er den enkelte kommunen som må finne hensiktsmessige løsninger for hvordan barnehage og barnevern skal samarbeide.

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven, vil det ofte være avhengig av å motta opplysninger. Av denne grunn er alle ansatte i barnehager etter nærmere regler pålagt opplysningsplikt til barnevernet. Gjennom sin daglige nære kontakt med barna er de ansatte i barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. For at barna skal bli sett av barnevernet og få den hjelpen de har behov for, er det derfor viktig at de ansatte i barnehagen oppfyller opplysningsplikten.

Statistisk Sentralbyrå viste at barnehagene kun var meldeinstans i 3 prosent av påbegynte undersøkelsessaker hos barnevernet i 2007. Dette gjaldt for hele aldersgruppen 0-18 år, mens andelen økte til om lag 15 prosent om kun barn i barnehagealder medregnes. Videre viser en kartlegging foretatt av NOVA i 2009 at det kan være grunn til å tro at barnehagene sender noe flere bekymringsmeldinger og har mer kontakt med barnevernet enn det som fremkommer av den offisielle barnevernstatistikken.

I St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen omtalte vi både behovet for et godt samarbeid mellom barnehage og barnevern og de barnehageansattes behov for kompetanse til å oppdage barn som har behov for særskilt støtte og hjelp.

Følgende tiltak er gjennomført eller startet:

Økt kompetanse for pedagoger og assistenter

Kunnskapsdepartementet tildeler midler til pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB), dette er en type videreutdanning for førskolelærere som er nært knyttet til det direkte arbeidet med barn i barnehagen. Kunnskapsdepartementet har gitt føringer for PUB-studiene innenfor visse prioriterte områder, blant annet forebygging og tidlig innsats.

Kunnskapsdepartementet tildeler midler til kompetanseutviklingskurs for assistenter og fagarbeidere i barnehagene, og i kurset inngår temaet omsorg for barn.

Ny rammeplan for førskolelærerutdanningen

På grunnlag av NOKUTS evaluering av norsk førskolelærerutdanning i 2010, samt innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, oppnevnte Kunnskapsdepartementets i 2011 et utvalg som skulle utarbeide forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen. Utdanning etter ny rammeplan skal iverksettes fra og med studieåret 2013/2014. I utkastet til nasjonale retningslinjer for ny førskolelærerutdanning omtales blant annet barnehagens samfunnsmandat, barns rettigheter samt personalets oppgaver og ansvar i møte med barn i vanskelige livssituasjoner.

Veileder for å styrke samarbeidet mellom barnevern og barnehage

Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ga i 2009 ut en veileder for å styrke samarbeidet mellom barnevern og barnehage. Veilederen skal bidra til å heve kompetansen hos alle ansatte i barnehagene og i barnevernet, og slik også bidra til videreutvikling av samarbeid mellom barnevernstjenesten og barnehagesektoren.

Veilederen tar spesielt for seg følgende tema:

• Barnehagens plikt til å gi opplysninger ved alvorlig bekymring for et barn.

• Barneverntjenestens plikt til å gi tilbakemelding når barnehagen har meldt bekymring.

• Samarbeid og kommunikasjon mellom barneverntjeneste, barnehage, og foreldre.

Mer presise krav i barnehageloven

Barnehagelovutvalget har gjennomgått dagens barnehagelov, og jeg har merket meg at utvalget også har foretatt vurderinger av lovens bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Utvalget uttaler blant annet følgende i sin utredning (NOU 2012:1 Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene, side 203):

”Det er derfor helt sentralt at barnehageansatte har nødvendig kompetanse til å kunne vurdere når det er grunn til å melde fra om bekymring for et barn til barneverntjenesten. Utvalget vurderer at det her vil være tale om både kunnskap om tegn på at barn er utsatt for blant annet omsorgsvikt og kunnskap om aktuelle fremgangsmåter for barnehagens samarbeid med foreldre og barnevern.”

Barnehagelovutvalget foreslår på denne bakgrunn blant annet at

• barnehagen bør ha skriftlige retningslinjer for hvilke rutiner som skal følges når ansatte er bekymret for et barn

• alle ansatte har et ansvar for å varsle barnevernet, ikke bare barnehagens styrer

• kommunen skal utarbeide rutiner for samarbeid og kunnskapsutveksling mellom barnehage, barnevern og andre instanser som er relevante for å bidra til barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon.

Utvalgets utredning er for tiden på høring. Jeg vil i lys av høringen vurdere utvalgets ulike forslag, og forelegge dette for Stortinget på egnet måte.