Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1210 (2011-2012)
Innlevert: 12.04.2012
Sendt: 12.04.2012
Besvart: 19.04.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Vil statsråden ta initiativ til en evaluering av politiets ressursfordelingsmodell, og vil det i så fall legges opp til åpne og inkluderende prosesser med høy grad av faglighet, uavhengighet og bred deltakelse?

Begrunnelse

Det er store forskjeller i politidekningen mellom de ulike politidistriktene. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt hadde eksempelvis kun 1,05 politiårsverk per l 000 innbyggere i snitt i perioden 2006-2009, mens Østfinnmark politidistrikt hadde hele 3,28 årsverk.
Politistillingene skal ikke nødvendigvis være helt likt fordelt over hele landet som følge av geografiske forskjeller i hvor mye kriminalitet som begås og såkalte kriminalitetsutløsende faktorer. Eksempelvis er det ifølge SSB velkjent at unge menn begår langt flere lovbrudd enn eldre menn. Det er derfor rimelig at et politidistrikt med mange unge menn har flere politistillinger til rådighet enn et politidistrikt med mange eldre menn.
Politidirektoratet gir årlig de enkelte distriktene en rammetildeling, som distriktene selv skal disponere slik at innbyggerne får en best mulig polititjeneste. De årlige budsjettrammene for hvert distrikt fastsettes med utgangspunkt i en matematisk fordelingsmodell. Denne modellen ble utarbeidet høsten 2002 av et privat konsulentfirma.
Modellen er basert på statistiske analyser av data fra 2001 om hvilke forhold som forklarer forskjeller i kriminalitet mellom distriktene, blant annet at antall innbyggere i tettsteder over 50 000 innbyggere, antall sosialhjelpsklienter og antall fjernkulturelle innvandrere i distriktet har stor betydning for hvor mye kriminalitet som begås. Disse forholdene gir derfor stor uttelling i fordelingen av budsjettmidler mellom politidistriktene.
Flere politimestre har uttalt seg kritisk til dagens fordelingsmodell ut fra at den slår feil ut for deres politidistrikt og gir et misforhold uheldig ut, blant annet for små byer. Det er flere grunner til å stille spørsmål ved holdbarheten til fordelingsmodellen, og dermed ved om politiressursene fordeles på en rettferdig måte mellom distriktene.
Politidirektoratet har per 2012 fortsatt ikke gjennomført en evaluering av fordelingsmodellen gjennom nye statistiske analyser, til tross for den klare anbefalingen om å gjøre dette. Dermed er det all grunn til å stille spørsmål ved om kriteriene som inngår i den ti år gamle fordelingsmodellen og vektleggingen av disse et treffsikre ut fra dagens kriminalitetsbilde.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at politi- og lensmannsetaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres.

God fordeling mellom ressurser og oppgaver er en viktig forutsetning for god ressursutnyttelse. Dagens ressursfordelingsmodell legger til grunn en rekke kriterier relatert til politiets oppgaveløsning, og hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer de viktigste områdene.

Politidirektoratet oppdaterer modellen hvert år gjennom å legge inn oppdatert statistikk og informasjon fra de ulike datakildene. Statistisk sentralbyrå er en viktig leverandør.

Det betyr at modellen blir gjennomgått, og justert årlig.

Avslutningsvis kan jeg opplyse om at det, som en del av resultatreformen, er besluttet at dagens ressursfordelingsmodell skal gjennomgås. Siden deler av oppbyggingen av modellen er knyttet til politidistriktsstrukturen, vil det først bli foretatt en full revisjon av modellen etter at beslutning om eventuell ny politidistriktsstruktur foreligger.