Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1223 (2011-2012)
Innlevert: 13.04.2012
Sendt: 16.04.2012
Besvart: 24.04.2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Tallene for kommuneregnskapene for 2011 foreligger nå. Tallene fra Kostra viser at 43 % av norske kommuner går med underskudd. Dette er svært uheldig med henblikk på kommunenes økonomiske evne til å løse sine lovpålagte oppgaver.
Hvilke tiltak vil statsråden igangsette for å rette opp den dårlige økonomien i de mange kommunene som går med underskudd?

Begrunnelse

Norsk velferd er i stor grad avhengig av kommunale tilbud. Velferdstilbudene er avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Likeledes er samtlige andre kommunale tjenester avhengig av kommunens økonomi. Kommunene har også en viktig oppgave i å vedlikeholde og opprettholde kommunal infrastruktur.
I følge rapporter er etterslepet når det gjelder vedlikehold av infrastruktur enormt, noe som skyldes dårlig økonomi i altfor mange norske kommuner.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Kommunesektorens årlige, samlede inntekter har i perioden 2005-2011 reelt økt med vel 49 milliarder kroner. Av disse har om lag halvparten kommet som frie inntekter. Også i 2012 er kommunesektoren prioritert innenfor det samlede budsjettopplegget.
Kommunesektoren har brukt inntektsveksten til å øke tjenestetilbudet. I alt har det blitt ansatt 53 500 nye årsverk i perioden 2005-2011. Innen pleie- og omsorgssektoren har det i snitt kommet til 71 nye årsverk hver uke. Lege- og fysioterapidekningen på sykehjemmene har blitt bedre, og flere har fått enerom. Det har vært en kraftig utbygging av barnehagetjenestene. Utbyggingen siden 2005 tilsvarer 24 nye plasser hver eneste dag. I grunnskolen har spesialundervisningen blitt styrket, og innenfor videregående opplæring har det vært en relativt sterk økning i elevtallet.
Samtidig som tjenestetilbudet har blitt vesentlig styrket, har kommunesektoren samlet sett hatt en tilfredsstillende økonomisk balanse. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bruker netto driftsresultat som hovedindikator på økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunene sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er bred faglig enighet om at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for kommunesektoren samlet sett. I perioden 2006-2011 har kommunesektoren langt på vei oppnådd dette. I 2011 utgjorde netto driftsresultat 2,5 prosent for kommunesektoren samlet, og det i et år der utviklingen i finansmarkedene trakk driftsresultatet noe ned.
Det må understrekes at dette er et hovedbilde som dekker over variasjoner. Noen kommuner har fortsatt en krevende økonomisk situasjon og har behov for å bedre den økonomiske balansen.
Av de 389 kommunene som rapporterte inn regnskapstall i tide til KOSTRA-publiseringen 15. mars 2012, hadde 293 kommuner et positivt netto driftsresultat i 2011, mens 96 kommuner hadde et negativt netto driftsresultat.
I alt 92 kommuner hadde ved utgangen av 2011 et akkumulert regnskapsmessig merforbruk stående i balansen. Av disse hadde 29 bygd opp tilstrekkelige oppsparte reserver (disposisjonsfond) til at de vil kunne dekke inn dette merforbruket ved å bruke av oppsparte midler. De øvrige 63 kommunene må dekke det inn gjennom framtidig sparing (positive netto driftsresultat).
Per 17. april 2012 var 51 kommuner ført opp i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll). Dette er et lavt tall, sammenlignet med situasjonen for få år tilbake. Dette bygger opp under at den økonomiske situasjonen i de aller fleste kommunene er god.
For de kommunene som er i registeret, skal fylkesmannen godkjenne vedtak om låneopptak og gjennomføre lovlighetskontroll av årsbudsjettet. I henhold til Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for skjønnstildelingen for 2012, har fylkesmannen også anledning til å gi skjønnsmidler til kommuner ut fra at de er i en vanskelig økonomisk situasjon. I slike tilfeller skal imidlertid alltid skjønnstildelingen være knyttet opp mot en forpliktende plan fra kommunen for å komme i økonomisk balanse. Denne planen skal enten være økonomiplan/budsjett eller en egen spesifikasjon av disse. Kommunen skal i denne planen redegjøre for hvorledes økonomisk balanse kan oppnås. Planen skal inneholde konkrete tiltak for å komme i økonomisk balanse. Fylkesmannen skal følge opp at planen blir fulgt, gjerne ved bruk av tilstands- og statusrapportering. Fylkesmannen har anledning til å holde tilbake midler, eventuelt gradvis utbetale skjønn, i tilfelle kommunen ikke følger sin vedtatte plan.