Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1231 (2011-2012)
Innlevert: 17.04.2012
Sendt: 18.04.2012
Besvart: 26.04.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Er det inntektsevnen, arbeidsevnen eller begge deler som må være nedsatt med minst 50 pst. for at man skal få bevilget uføretrygd, er forståelsen av regelverket det samme hos Arbeidsdepartementet og Nav, og hvordan vil reglene på dette området påvirkes av implementeringen av uførereformen fra og med 1.1.2015?

Begrunnelse

Spørsmålsstilleren er blitt gjort oppmerksom på informasjon som kan tyde på at forståelsen av regelverket på dette området varierer mellom Arbeidsdepartementet og Nav. På Navs nettsider står det at ”[u]førepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt”, mens det i Prop. 130 L (2010-2011) flere ganger er omtalt at kravet er at ”arbeidsevnen/inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten”. Spørsmålet om det er arbeidsevne eller inntektsevne som skal være avgjørende vil kunne være et viktig spørsmål for mange, spesielt blant de med høyere lønn. Det vil derfor være betimelig med en avklaring av hvordan regelverket forstås av Arbeidsdepartementet og av Nav, om de er samkjørte, og om hvorvidt innføringen av uførereformen innebærer endringer i dette.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til at det på Arbeids- og velferdsetatens nettsider er opplyst at uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt, mens det flere steder i Prop. 130 L (2010–2011) er omtalt at kravet er at arbeidsevnen/inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten. Det er i dag et vilkår for rett til uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten. Dette går fram av folketrygdloven § 12-7. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, skal inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignes med de inntektsmulighetene vedkommende hadde før sykdommen eller skaden oppsto. Det er imidlertid gitt særregler ved vurderingen av om hjemmearbeidende ektefeller har rett til uførepensjon. Her er det i stedet evnen til å utføre arbeid i hjemmet (arbeidsevnen) som må være varig nedsatt med minst halvparten. Vurderingen gjøres ved å sammenligne den evnen vedkommende nå har til å utføre arbeid i hjemmet med tilsvarende evne før han eller hun ble syk eller skadet.
Det er et vilkår for å få uførepensjon at personen har gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre arbeidsevnen. Mange brukere mottar arbeidsavklaringspenger mens de får slik behandling eller deltar på arbeidsrettede tiltak. For denne ytelsen er vilkåret at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. I de fleste tilfeller vil det være samsvar mellom den redusert arbeidsevnen og den reduserte inntektsevnen.
Bestemmelsen om at inntektsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten er videreført i den nye uføretrygden, jf. lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven § 12-7. Personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes fram, kan få uføretrygd når inntektsevnen er redusert med minst 40 prosent. Dagens unntak for hjemmearbeidende ektefeller er foreløpig videreført i ny uføreordning. Da bestemmelsen er lite brukt og vanskelig å praktisere, ble det varslet i Prop. 130 L (2010–2011) at det tas sikte på å vurdere om det fortsatt er et behov for denne særregelen.
Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har felles forståelse av regelverket for uføreytelser. Jeg understreker at det er inntektsevnen som må være varig nedsatt i tilstrekkelig grad for å få rett til uførepensjon (gjeldende regelverk) og for rett til ny uføretrygd (med det begrensede unntaket for hjemmearbeidende ektefeller).