Skriftlig spørsmål fra Anders B. Werp (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1246 (2011-2012)
Innlevert: 18.04.2012
Sendt: 19.04.2012
Besvart: 25.04.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Mener statsråden, på generelt grunnlag, at påtaleunnlatelse av prosessøkonomiske hensyn, jf. strpl § 70 (1), er korrekt reaksjonsform ved uprovosert blind vold?

Begrunnelse

Ved en hendelse ved Gulskogen Senter utenfor Drammen mandag 14. november i fjor ble det utøvet vold mot tilfeldige forbipasserende. Flere personer ble angrepet, og fikk kroppsskader. "Hendelsene fra Gulskogen ville ikke fått nevneverdig innvirkning på den straffen han allerede hadde fått i Oslo. Derfor ble det en prosessøkonomisk påtaleunnlatelse", uttalte en politiadvokat om den aktuelle saken.
I forarbeidene til ny straffelov, og ved Stortingets behandling av Prop. 97 L (2009-2010), var det en klar forventning fra et samlet storting om heving av straffenivået blant annet i voldssaker.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Spørsmålet springer ut av en konkret sak som representanten opplyser å ha skjedd ved Gulskogen Senter utenfor Drammen mandag 14. november 2011. Jeg oppfatter ikke at representanten spør om de faktiske og rettslige vurderingene (hva gjelder straffutmålingsnormene)i denne saken ble korrekt vurdert, men tilføyer for ordens skyld at påtalemyndigheten er politisk uavhengig, og at Justisministeren ikke kan gå inn i konkrete straffesaker som enten ligger til behandling eller er avgjort.
Representanten bruker begrepet blind uprovosert vold. Dette er ikke et rettslig begrep.
I dagligtale beskriver begrepet voldshandlinger som kan ramme hvem som helst (blind), og som er utført uten forutgående kontakt mellom offer og gjerningsperson (uprovosert). Jeg er på generelt grunnlag enig med representanten i at slik vold ligger innenfor området for straffhevingen Stortinget vedtok ved lov av 25. juni 2010 nr. 46.
Straffeprosessloven § 70 åpner for å unnlate påtale «når reglene for straffeutmålingen ved sammenstøt av flere forbrytelser eller forseelser medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse», såkalt prosessøkonomisk påtaleunnlatelse. En slik påtaleunnlatelse innebærer at påtalemyndigheten har funnet siktede skyldig.
Riksadvokaten har opplyst at hvilke straffbare forhold som kan avgjøres ved påtaleunnlatelse, er relativt til hvilke straffbare forhold som kommer til pådømmelse.
Vurderingstemaet for å kunne gi slik påtaleunnlatelse er mao. ikke knyttet til hvilken art/type kriminalitet en står overfor. Nærmere retningslinjer for i hvilke typesituasjoner prosessøkonomisk påtaleunnlatelse kan anvendes har Riksadvokaten gitt i rundskriv 6/1989 punkt VI, og fra rundskrivet gjengis følgende om dette:

"Forut for tiltale når en alvorlig og/eller omfattende straffesak er under etterforsking eller er ferdig etterforsket, og en fullstendig etterforsking av de nye forhold vil forsinke påtaleavgjørelsen og/eller rettsbehandlingen av hovedsaken uten å ha nevneverdig betydning for straffeutmålingen.
Ved avgjørelsen av tiltalespørsmålet når den ferdig etterforskede sak gjelder et eller flere alvorlige forhold sammen med en rekke andre straffbare forhold som vil ha ingen eller minimal innflytelse på straffeutmålingen.
De samme hensyn taler for å benytte straffeprosessloven § 70 på nye forhold mellom tiltaletidspunktet og hovedforhandlingen, blant annet for å økonomisere med knappe ressurser.
Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse bør også brukes oftere i de tilfeller hvor straffeloven § 64 kommer til anvendelse (forhold begått forut for avsagt dom)."

Påtalevedtak kan påklages etter straffeprosessloven § 59a. Jeg har fått opplyst at riksadvokaten ikke er kjent med om det er inngitt klage i den konkrete saken. Avslutningsvis bemerker jeg at Riksadvokaten har opplyst at han følger straffutmålingsutviklingen for voldsområdet nøye. Fra riksadvokatens rundskriv 1/2011 heter det følgende om dette:

"Riksadvokaten minner om de vedtatte straffeskjerpelsene for seksualforbrytelser, forbrytelser med hensyn til familieforhold og mot liv, legeme og helbred, jf. Lov av 25. juni 2010 nr. 46. Det forhøyede straffenivå som er beskrevet i forarbeidene må iakttas ved nedleggelse av straffepåstand i alle saker der den straffbare handling er begått etter lovendringen."

Videre heter det i riksadvokatens rundskriv for 2012:

"Riksadvokaten omerindrer påminnelsen om straffskjerpelsene ved lov av 25. juni 2010 nr. 46 for seksualforbrytelser, familievold og forbrytelser mot liv, legeme og helbred, jf. for øvrig Prop. 97 L (2009-2010)."