Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1256 (2011-2012)
Innlevert: 19.04.2012
Sendt: 20.04.2012
Besvart: 16.05.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): I henhold til de sentrale retningslinjene fra FAD for utarbeidelse av lokale varslingsrutiner i Staten av 2007, skal varslere ha tilbakemeling på utfallet av sin varsling om kritikkverdige forhold.
Når hverken retten, Riksrevisjonen, Arbeidstilsynet eller Sivilombudsmannen kan gi varsleren svar på faktum i de omvarslede forhold; Hvor skal varsleren da henvende seg for å få de svar han synes å ha krav på?

Begrunnelse

Varsleren NN varslet i 2007 om kritikkverdig forhold knyttet til sin nærmeste overordnede, direktøren, i et av våre store fengsler. Deretter varslet NN direktørens nærmeste overordnede, regiondirektøren. Når denne, halvannet år senere, fortsatt ikke hadde håndtert varslingen, valgte NN å varsle Riksrevisjonen. Han, i likhet med andre som varsler Riksrevisjonen, fikk skriftlig tilbakemelding på at han ikke ville få svar på faktum i varslingen, fordi Riksrevisjonen forholder seg kun til Stortinget og de som revideres. Av Arbeidstilsynet fikk NN beskjed om at disse ikke håndterer enkeltsaker, og kun ser hen til om de omvarslede etterlever gjeldende lov eller regelverk, herunder egne rutiner på HMS-området. Av Sivilombudsmannen fikk NN beskjed om at disse vil tilskrive angjeldende departement i saken slik at dette departementet burde avgi svar. Når så også lagmannsretten heller ikke anser seg som rett adressat til å vurdere faktum i varslingen har NN nå, fem år etter varslingen, ennå ikke fått svar på hva faktum var/er i de anførte kritikkverdige forholdene. Som følge av Sivilombudsmannen gjentatte henvendelser til Kriminalomsorgavdelingen i Justisdepartementet om å besvare NNs anmodning om svar på varslingene, har NN nå blitt skriftlig orientert av Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning om at de har besluttet å undersøke forholdene. Undertegnede finner det noe underlig at det er Justisdepartementet som skal undersøke disse forholdene, da det var dette departementet som var NNs motpart under ankeforhandlingene i 2011 for lagmannsretten, der samtlige forhold ble belyst uten at retten tok stilling til faktum i de omvarslede forhold.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Statlige tilsatte som varsler, har i tillegg til varslervernet i arbeidsmiljølovenflere rettigheter som følger av retningslinjer utarbeidet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), Retningslinjer for utarbeidelse av lokale varslingsrutiner i staten.

Retningslinjene regulerer varslerens rettigheter når det gjelder hvilken tilbakemelding som skal gis varsleren om utfallet av varslingen.

Som det fremgår av retningslinjene, skal varsleren bl.a. få en fyllestgjørende tilbakemelding, også der det viser seg ikke å foreligge kritikkverdige forhold. Varsleren har imidlertid ikke krav på å få nærmere innsyn i saksbehandlingen eller hvilke vurderinger som gjøres i saken. Varsleren har heller ikke krav på taushetsbelagt informasjon.

Skei Grande viser til en konkret sak om varsling i kriminalomsorgen. I kriminalomsorgen er det Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) som øverste instans, jf. straffegjennomføringsloven § 5, som har ansvaret for oppfølging av den konkrete saken det vises til, herunder å gi varsleren tilbakemelding på de omvarslede forhold. Nærværende sak er omfattende, og det foreligger en stor mengde saksdokumenter. Jeg har fått opplyst at NN har fått foreløpig svar fra KSF, samt at det har vært avholdt møter med vedkommende. Som ledd i saksbehandlingen innhenter KSF også en redegjørelse for hvordan den aktuelle regionen har håndtert de varslede forhold. KSF har opplyst at NN vil få en fyllestgjørende tilbakemelding, slik retningslinjene krever.