Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1257 (2011-2012)
Innlevert: 19.04.2012
Sendt: 20.04.2012
Besvart: 27.04.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Vi ser at flere kommuner enten har, eller har planer om å omgjøre sykehjem til bokollektiv eller omsorgsboliger for å spare penger. Det vises i den forbindelse til at man foreløpig vil opprettholde tjenestetilbudet til beboerne, men at staten må ta en større del av finansieringen ved et eventuelt bokollektiv. Det er imidlertid det fremtidige tjenestetilbudet som bekymrer undertegnede.
Kan statsråden gi en skjematisk oversikt over hvilke krav som må være oppfylt for å være sykehjem, bokollektiv, omsorgsbolig etc.?

Begrunnelse

Mange kommuner har nå gjort om sykehjemsplasser til enten bokollektiv eller omsorgsboliger, eller har planer om å gjøre dette, med den begrunnelse om at man på denne måten vil kunne overføre en større del av betalingsforpliktelsene fra kommunen til staten. Dette gjøres ved at man vil kunne kreve en betydelig bostøtte for den enkelte, legeansvaret overføres til fastlege og den enkelte må selv betale for medisiner gjennom blåreseptforskriften og dermed begrenset av egenandelstaket. Det som imidlertid bekymrer mange av de pasientene som blir rammet og deres pårørende er om den lovnaden som blir gitt om at pleietilbudet ikke skal reduseres selv om det blir foretatt en avhjemlig fra sykehjem til f. eks bokollektiv vil bli ivaretatt når enkelte kommuner må begynne å redusere sin virksomhet. I den forbindelse ønsker jeg å få en skjematisk oversikt om hva som ligger i lover og forskrifter knyttet til hvilke tjenester det er krav om ved de forskjellige bo- og omsorgsalternativene, samt sykehjem.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Krav om tjenestetilbud kommunen er forpliktet å tilby den enkelte, følger av helse- og omsorgstjenesteloven. Lovens § 3-1 fastslår at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Av lovens § 4-1 følger videre at helse- og omsorgstjenester som tilbys skal være forsvarlige. I dette ligger blant annet at den enkelte pasient eller bruker skal gis et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud. Loven er arenauavhengig, slik at kommunens forpliktelser gjelder overfor alle som oppholder seg i kommunen. Uavhengig av om pasienten bor i sykehjem eller omsorgsbolig vil den enkelte ha krav på et tjenestetilbud som er tilpasset den enkeltes behov.
Tjenester kommunen er forpliktet til å yte, vil altså avhenge av pasienten eller brukerens behov. Pasienter utenfor sykehjem kan ha behov for – og dermed rett på – de samme tjenester som ytes på sykehjem. Dersom vedkommende i tillegg har behov for andre type tjenester, vil kommunen være forpliktet til å tilby også dette. Det vil derfor ikke nødvendigvis være sykehjemsbeboere som mottar de mest omfattende og ressurskrevende tjenestene.
I tilknytning til representanten Nesvik sitt spørsmål skal bemerkes at omsorgsboliger er en fellesbetegnelse på en relativt uensartet boligmasse, og kjennetegnes gjerne ved at de er tilpasset og tilrettelagt for mennesker med ulike omsorgs- og hjelpebehov. Det finnes derfor ingen rettslig definisjon av boformen omsorgsbolig.
Når det gjelder sykehjem er dette nevnt som en av flere tjenesteformer i helse- og omsorgs-tjenestelovens § 3-2 nr. 6. Forskrift av 19. november 1982 om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie gir enkelte rammer for innholdet i denne tjenesten. Det følger av forskriftens § 2-1 at det i tilknytning til oppholdet skal være organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og sosialtjeneste. Videre fremgår det av forskriftens § 3-2 at sykehjemmet skal ha tilknyttet en administrativ leder, en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandlingen, en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien, samt det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand.
Enten pasienten bor i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem vil Fylkesmannen som tilsynsmyndighet til enhver tid kunne prøve om kommunen oppfyller sine forpliktelser til å yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til den enkelte.