Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1273 (2011-2012)
Innlevert: 24.04.2012
Sendt: 25.04.2012
Besvart: 30.04.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Jeg har fått en henvendelse fra en Prost i Den norske kirke. På grunn av embetet har han boplikt til embetsbolig. Samtidig eier han en bolig som han ikke har bodd i. Dersom den private boligen skal kunne selges uten gevinstbeskatning, må han selv ha bodd i boligen. Det er ikke mulig på grunn av boplikten for prester.
Synes finansministeren at det er rimelig at prester med boplikt skal pålegges gevinstbeskatning ved salg av privatbolig som man på grunn av embetet ikke har hatt mulighet til å bo i?

Begrunnelse

Jeg tar saken opp på prinsipielt grunnlag fordi den konkrete saken ligger til behandling hos Skatteetaten. Dersom dagens regler er til hinder for å gi unntak for beskatning av gevinst ved salg av privatbolig i slike saker vil jeg be finansministeren vurdere å endre dagens regler.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: For ordens skyld understreker jeg at jeg ikke tar stilling til enkeltsaker som er til behandling hos Skatteetaten. Jeg kan imidlertid opplyse følgende om regelverket:
Gevinst ved salg av bolig er i utgangspunktet skattepliktig som kapitalinntekt, jf. skatteloven § 5-1 annet ledd.
Et praktisk unntak fra dette utgangspunktet gjelder dersom eieren har eid boligen i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales, og har brukt boligen som sin egen i minst ett av de siste to årene før realisasjonen, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd. I slike tilfeller er gevinsten skattefri. Motstykket er at tap ved realisasjon av bolig bare er fradragsberettiget dersom en eventuell gevinst er skattepliktig, jf. skatteloven § 9-4 første ledd.
Kravet til bruk er fravikelig i de tilfellene hvor skattyter blir forhindret i å bruke boligen som sin egen, enten ved at han må flytte fra boligen eller blir forhindret i å flytte inn i denne (for eksempel pga. arbeid eller sykdom). I slike tilfeller kan den tiden slik brukshindring foreligger anses som botid forutsatt at skattyter verken kjente eller burde ha kjent til brukshindringen ved ervervet av eiendommen. En person regnes ikke for å ha kjennskap til brukshindringen ved at vedkommende ønsker å bli prest og vet at det kan medføre boplikt. Kjennskapen oppstår først når vedkommende får stilling som medfører boplikt. Dersom det oppstår en brukshindring som forhindrer skattyter fra å flytte inn i sin bolig, kan han tilskrives botid ved ikke-bruk når han kan godtgjøre at det på kjøpstidspunktet forelå en tidsbestemt plan for å flytte inn i boligen. Regelen åpner derfor for at personer med yrkesmessig boplikt som for eksempel har kjøpt en bolig for å bruke den etter oppnådd pensjonsalder, og senere blir forhindret i å flytte inn i boligen, kan godskrives botid fra pensjonsalder og så lenge brukshindringen varer. Ikke-bruk mellom anskaffelsen og planlagt tilflytting kan imidlertid ikke regnes som botid.
Det er hensynet til skattyters boligbehov og en rimelig kapitalmobilitet på boligmarkedet som begrunner unntaksregelen i skatteloven § 9-3. Ettersom regelen er et unntak fra den klare hovedregelen om at all inntekt er skattepliktig, er det viktig at regelen ikke strekkes lengre enn det som kan begrunnes i disse hensynene. Kravene til botid og eiertid skal forhindre at regelen får anvendelse i de tilfellene hvor begrunnelsen for unntaksregelen ikke strekker til. Dette gjelder for eksempel når boligen primært er et investeringsobjekt, kjøpt med tanke på å generere utleieinntekter eller å oppnå gevinst ved senere salg. I slike tilfeller bør gevinsten beskattes på lik linje med andre kapitalinntekter.
De vilkårene som stilles for at det skal kunne foreligge en gyldig brukshindring i tilfeller hvor boligen ikke blir tilflyttet, medfører i praksis at personer med yrkesmessig boplikt sjelden blir fritatt fra gevinstbeskatning uten at boligen først er bebodd av skattyter. For personer med yrkesmessig boplikt bør kravet om botid imidlertid ses i sammenheng med regelen om fritak fra gevinstbeskatning ved salg av egen fritidseiendom i skatteloven § 9-3 fjerde ledd. Vilkårene for slikt skattefritak er at skattyter har eid eiendommen i mer enn fem år når realisasjonen finner sted, og har benyttet boligen som fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene. Skattytere med yrkesmessig boplikt har dermed mulighet til å bruke en planlagt pensjonistbolig som fritidseiendom i tiden fram til pensjonsalder, og gjennom slik bruk oppnå at gevinst ved et eventuelt salg fritas fra gevinstbeskatning.
På bakgrunn av det ovenstående ser jeg ikke grunn til å endre dagens regelverk slik at statlige stillingshavere med boplikt får ytterligere muligheter til å selge en bolig skattefritt uten forutgående boperiode.