Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1290 (2011-2012)
Innlevert: 26.04.2012
Sendt: 26.04.2012
Besvart: 02.05.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): I et svar til undertegnede i 2010 om Eritreas utpressing i Norge, svarte justisministeren: "Utover informasjonen på Landinfos hjemmesider har jeg ikke nærmere kjennskap til praksisen om skattlegging av eritreiske borgere i eksil. Det er grunn til å understreke at skattlegging av egne borgere i seg selv ikke er et kritikkverdig anliggende." I VG 26.04 sier utenriksministeren at sakskomplekset er kjent i hans departement og tatt opp med PST.
Når ble UD kjent med problemstillingen og ble ikke Justisdepartementet varslet?

Begrunnelse

Mange eritreere i eksil betaler 2 prosent av bruttoinntekt til eritreiske myndigheter. NRK Urix kunne 24.03.10 fortelle at mange eritreere i Norge var redde for trakassering, represalier og straff fra regimet. Praksisen, slik den er beskrevet i "Eritrea: Utstedelse av pass og utreisetillatelse" fra Landinfo 24.11.09, innebærer i praksis utpressing av mennesker, blant dem også norske statsborgere, utført av en fremmed makt. VG dokumenterer 26.04.12 at utpressingen også har rammet en ung gutt.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Utenriksdepartementet er kjent med at Eritrea bedriver skatteinnkreving fra egne borgere i utlandet. Også FNs ekspertpanel for sanksjonene mot Somalia og Eritrea bekrefter at beskatning av eritreere i utlandet foregår i stor utstrekning. Departementet er også kjent med påstander fra eritreere i Norge om at innkrevingen skjer ved bruk av press. Disse sakene gir grunn til bekymring.
Departementet har imidlertid ingen bekreftede opplysninger om innkreving av slik skatt i Norge eller hvilke metoder som eventuelt benyttes i den forbindelse, utover det som er blitt omtalt i mediene. Slik aktivitet på norsk jord er Justisdepartementets anliggende, og jeg viser derfor til justisministerens oppfordring om å politianmelde slike forhold slik at de kan etterforskes, jf. justisministerens svar på representantens spørsmål nr. 949 (2009-2010). Øvrige rettslige betraktninger rundt lovligheten av staters skatteinnkreving fra egne borgere i utlandet fremgår også av dette svaret. Jeg vil her legge til at FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 2023 (2011) av 5. desember 2011, med bindende virkning, bestemte at Eritrea skulle avslutte praksisen om å kreve inn skatt av eritreere i utlandet gjennom utpressing, trusler om vold, bedrageri eller andre ulovlige metoder, og at andre land skulle iverksette passende og lovlige tiltak for å holde personer som utøvet slike handlinger ansvarlig.
Hva angår Utenriksdepartementets eget informasjonstilfang og kontakt med andre norske etater om saken, var departementet gjennom vår ambassade i Eritrea allerede før våren 2010 kjent med at Eritrea krevde inn en skatt på to prosent fra egne borgere i utlandet uten at vi hadde sikker kunnskap om den påståtte bruken av press i Norge. Utenriksdepartementet har også lenge kjent til at det eritreiske regjeringspartiet PFDJ opererer et kontor i Oslo sentrum, men har ingen bekreftede opplysninger om at kontoret skal være involvert i innkreving av skatt eller andre oppdrag på vegne av eritreiske myndigheter. Dette kontoret er uansett kun et partikontor, og har ingen folkerettslig status som representasjon for eritreiske myndigheter eller den eritreiske stat. I sitt forhold til eritreiske myndigheter forholder Utenriksdepartementet seg til Eritreas ambassade, som er lokalisert i Stockholm. På bakgrunn av presseoppslagene og representantens foregående spørsmål om saken orienterte Utenriksdepartementet Politiet om PFDJ- kontorets eksistens i Oslo og Eritreas innkreving av skatt i juni 2010.
Skulle norsk politi eller påtalemyndighet være av den oppfatning at en fremmed stat utøvde ulovlig virksomhet i Norge, vil Utenriksdepartementet se alvorlig på dette og ta saken opp umiddelbart med vedkommende stat gjennom egnede kanaler.