Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1294 (2011-2012)
Innlevert: 26.04.2012
Sendt: 27.04.2012
Besvart: 07.05.2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I Stortingets muntlige spørretime onsdag 25. april 2012 signaliserte statsråden at en vil vurdere å utvide ordningen med kjønnskvotering i ASA-styrer til også å gjelde for de aller største ASene.
Kan statsråden redegjøre for hvilke faktorer som legges til grunn for at kvinnekvotering inn i styrer i ASA anses som en suksess, samt vurderingskriterier knyttet til blant annet selskapers organisasjonsform, størrelse samt omsetning, som vil bli lagt til grunn for en eventuell utvidelse av kravet til kvotering til AS?

Begrunnelse

Det vises til muntlig spørretime i Stortinget 25.april 2012 hvor statsråden besvarte spørsmål vedrørende kvinnekvotering inn i selskapsstyrer generelt og spesielt til styrer i allmennaksjeselskap (ASA).
Statsråden konkluderte med at kravet om 40 pst kvinnerepresentasjon i styrene i ASA hadde vært en suksess. Imidlertid gikk ikke statsråden i dybden når det gjelder hvilke effekter dette har fått for det enkelte styre spesielt eller selskapet som helhet.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Lovreglene om kjønnskvotering i ASA-styrene trådte i full kraft 1.1.2008, men før det hadde kjønnskvotering i bedriftsstyrene vært gjenstand for offentlig debatt i Norge i 10 år.

Det var to hovedbegrunnelser som lå bak reformen. For det første demokrati. Når kvinner utgjør halvparten av befolkningen, og fyller om lag 60 % av plassene på universiteter og høyskoler, var det også naturlig at de skulle delta i like stort omfang i styrende organer. Den andre hovedbegrunnelsen var et ønske om større mangfold. Kvinner har andre erfaringer enn menn. For at virksomhetene skal kunne nyttiggjøre deg denne kompetansen, er det en forutsetning at kvinnene har innflytelse.

Regjeringen anser reformen som en suksess. Kvinneandelen i ASA-styrene har økt fra 6 til 40 prosent fra 2002 til 2012. Internasjonalt har det også vært stor oppmerksomhet rundt reformen, og flere land har kommet etter med lignende regler.

Erfaringene etter fire år med reformen viser også at kvinner har fått en sterkere posisjon i næringslivet, og at yngre kvinner har fått rollemodeller. Undersøkelser viser videre at bedriftenes lønnsomhet ikke er påvirket av reformen verken i negativ eller positiv retning. Institutt for Samfunnsforskning har lagt frem disse resultatene av reformen i prosjektet Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer. Demokrati og inklusjon.

Når det gjelder styrearbeidet, viser det ovenfor nevnte prosjektet at 72 % av mennene synes styrearbeidet enten ikke hadde endret seg eller blitt forbedret mens det tilsvarende tallet for kvinnene var 53 %. Kvinnene hadde naturlig nok en større vet ikke-gruppe bestående av nyinnvalgte styremedlemmer.

Regjeringen diskuterer for tiden om reformen bør utvides til også å gjelde store AS. For ASene kommer det noen andre problemstillinger inn i bildet som må tas i betraktning, blant annet hensynet til inngripen i eierrådigheten og behov for direkte eierrepresentasjon, samt forholdet til sanksjoner. Dette arbeidet har imidlertid kommet for kort til at jeg foreløpig kan si noe om hvilke vurderingskriterier som eventuelt vil bli lagt til grunn.