Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1310 (2011-2012)
Innlevert: 30.04.2012
Sendt: 30.04.2012
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 10.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølgje NRK nyheiter, fredag 27/4, vil AP no i større grad nytte øyremerking av midlar til drift av eldreomsorg mellom anna for å få fart på sjukeheimsutbygginga. Kommunalpolitisk talskvinne for AP, Ingalill Olsen, utaler at ho no er villig til å snu i dette spørsmålet fordi ho ikkje er nøgd med tempoet i utbygging av sjukeheimsplassar.
Er kommunalministeren einig i at øyremerking av midlar til drift er nødvendig for å få styrke satsinga på eldreomsorga i kommunane?

Begrunnelse

FrP har i mange år tatt til orde for meir øyremerking av midlar til kommunal eldreomsorg. Dette fordi mange eldre med dagens system ikkje får den omsorga dei treng og har krav på. Øyremerking vil styre pengane til dei områda som ein ønskjer å prioritere høgare. Derfor synes vi at denne nye erkjenninga frå AP svært positiv. Vi håper derfor at dette blir innarbeida i framtidige budsjett frå Regjeringa slik at eldreomsorga i landets kommunar kan få eit løft.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det vesentligste av den kommunale omsorgstjenesten finansieres gjennom skatt og rammetilskudd. I tillegg har kommunene inntekter fra brukerbetaling og mottar i tillegg enkelte øremerkede tilskudd, som for eksempel investeringstilskudd til bygging og renovering av heldøgns omsorgsplasser.

Inntekter gjennom skatt og rammetilskudd benevnes ofte som frie inntekter og kan benyttes fritt etter kommunens egne prioriteringer, innenfor de lover og forskrifter som gjelder for sektoren. Det er en alminnelig oppfatning at en finansiering gjennom frie inntekter gir den mest kostnadseffektive utnyttelsen av ressursene, slik at kommunene kan tilby mest mulig tjenester for hver krone. Et sentralt hensyn ved rammefinansiering er at lokalpolitikerne gis mulighet til selv å vurdere hvilke behov innbyggerne har, og prioritere ut fra lokale behov. En annen viktig begrunnelse for rammefinansiering er å gi kommunesektoren forutsigbare inntektsrammer ved planlegging av kommunale tjenester og annen aktivitet.

Det er fordeler og ulemper med øremerkede tilskudd. Øremerkede tilskudd gir staten kontroll med hva kommunene benytter midlene til og kan være et sterkt og, isolert sett, effektivt virkemiddel for å nå nasjonalt prioriterte mål. Men øremerking av midler kan også øke inntektsforskjeller mellom kommuner ettersom det ofte er krav om kommunal medfinansiering i slike ordninger. Øremerking kan også føre til at kommunene prioriterer områder som utløser øremerkede midler framfor å ta tak i andre lokale utfordringer. Rammefinansiering er i tillegg både lokalt og sentralt mindre administrativt krevende enn øremerkede tilskudd.

Kommunene har under denne regjeringen fått en betydelig vekst i de frie inntektene. Gjennom denne veksten har vi etter mitt syn oppnådd gode resultater for omsorgstjenesten. Vi har blant annet fått om lag 22 000 nye årsverk i omsorgstjenesten. Denne veksten har i all hovedsak bestått i årsverk med fagutdanning. Vi har videre mål om å gi tilsagn til 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Ved utgangen av 2011 var vi halvveis i perioden. Ved halvgått løp lå vi litt etter skjemaet, men statistikken fra Husbanken viser nå en positiv en tendens. Dette betyr at vi har styrket både kapasitet og kvalitet gjennom vekst i de frie inntektene.

Jeg følger imidlertid utviklingen i sektoren nøye og vil vurdere endring i virkemiddelbruken dersom det viser seg å være nødvendig.