Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1306 (2011-2012)
Innlevert: 27.04.2012
Sendt: 30.04.2012
Besvart: 10.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hvilke konsekvenser har det fått for sykehusene når triksing med ventelister er blitt avslørt, og vil statsråden pålegge sykehusene å informere pasientene den dagen de har nådd fristbruddatoen om hvilke rettigheter og valgmuligheter pasientene har?

Begrunnelse

Det har vært flere oppslag i media om ventelistetriksing ved sykehus de siste årene, sist ved Oslo Universitetssykehus, hvor flere spesialister hevder at det er økonomiske grunner til at ventelistene endres. Blant annet har TV2 fått tilgang på e-poster som bekrefter at det tas økonomiske hensyn og at legers faglige skjønn overprøves av sykehusledelsen. Det er derfor grunn til å tro at det i visse tilfeller er økonomien som er styrende og ikke pasientrettighetsloven, hvis lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter like rettigheter overfor helsetjenesten.
Et viktig tiltak for å redusere mulighetene triksing av ventelistene kan være å pålegge sykehusene en varslingsplikt overfor pasienter som venter på behandling de etter pasientrettighetsloven har rett til. Det er også grunn til å tro at enkelte grupper er mer representert i gruppen som ikke får sine rettigheter ivaretatt. Undertegnede er bekymret for om de med mest ressurser, kontakter, og kunnskap om sine rettigheter er overrepresentert blant dem som mottar behandling innen fristen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Sykehusene har etter gjeldende regelverk en plikt til å informere pasientene om rettigheter, herunder om de valgmuligheter man har den dagen fristdatoen er brutt. Helse- og omsorgsdepartementet har presisert dette blant annet i brev datert 20. september 2010 til de regionale helseforetakene. Jeg refererer følgende fra dette brevet:

”Helseforetakenes plikt til å yte forsvarlig helsehjelp innebærer også at pasienten skal gis tilstrekkelig informasjon som ”vedkommende trenger for å ivareta sin rett”, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 tredje ledd. (…) Dette innebærer i praksis at spesialisthelsetjenesten må vurdere om den informasjonen som pasienten får er gitt på en slik måte at pasienten har forstått innholdet. Et generelt informasjonsskriv om pasientens rettigheter ved tildeling av individuell frist for prioritert helsehjelp, vil ikke være tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav til informasjon og forsvarlig behandling der helseforetakene ser at fristen vil bli brutt. I slike tilfeller må helseforetaket søke å skaffe pasienten et annet tilbud innen fristen. Dersom helseforetaket ser at frist for behandling vil bli brutt, skal de straks sørge for at pasienten blir informert. Pasienten må samtidig informeres om hvilke konsekvenser dette har for pasientens helse og hvilke rettigheter han/hun har i den forbindelse.” (Min understrekning)

Det har blitt avdekket svikt ved det pasientadministrative arbeidet ved flere av landets helseforetak. Dette er noe jeg tar alvorlig. I tillegg til å stille krav i foretaksmøter om at de regionale helseforetakene skal ha god intern kontroll og systemer for risikostyring, stilte jeg i januar 2012 krav om at helseforetakene skal ha metoder for å teste og overvåke eventuelle svikt i det pasientadministrative arbeidet. Videre har jeg i brev til de regionale helseforetakene datert 28. januar 2010, 20. september 2010, og 14. mars 2012 redegjort for sentrale bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven.

I brev datert 28. januar 2010 ble det særlig vist til helseforetakenes plikter etter helselovgivningen, bl.a. om opplysningsplikt vedrørende pasientrettigheter og plikten til å yte forsvarlig helsehjelp, herunder å korrigere uforsvarlige forhold. De regionale helseforetakene ble i dette brevet også bedt om å sørge for at Helsedirektoratets forslag til brevmaler og informasjonsvedlegg ble tatt i bruk ved samtlige helseforetak.

I brev datert 14. mars 2012 ble det redegjort for pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser om rett til vurdering (§ 2-2 første ledd), rett til en individuelt fastsatt frist (§ 2-1 b)og når den individuelt fastsatte fristen anses innfridd. I dette brevet understreket jeg at de regionale helseforetakenes ansvar for å yte forsvarlig helsehjelp i praksis innebærer at foretaket må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere sin virksomhet slik at pasienter tilbys helsehjelp innen fastsatt frist slik at fristbrudd unngås. Denne plikten følger også av forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

Videre presiserte jeg hvordan helseforetakene skal forholde seg når HELFO tar kontakt med helseforetaket på grunn av at behandlingsfristen er brutt for en pasient. Dette på bakgrunn av at det i media er blitt stilt spørsmål ved om helseforetakene av økonomiske årsaker prioriterer fristbruddpasienter som henvender seg til HELFO fremfor andre pasienter. Fra brevet refereres følgende:

”Det er et grunnleggende prinsipp at det er hensynet til medisinsk forsvarlighet som skal legges til grunn for behandling og prioritering av pasienter. Kravet til medisinsk forsvarlighet ligger til grunn for fastsettelse av fristen til rettighetspasientene. Dette tilsier at det må tas utgangspunkt i den fastsatte fristdatoen ved prioritering av pasienter som har behov for samme ytelse. Den pasienten som har fått en frist som utløpet først, skal derfor prioriteres foran en pasient som har en frist som er satt til en senere dato. Det er følgelig i utgangspunktet ikke noe i veien for at et helseforetak ved en henvendelse fra HELFO om å skaffe et tilbud til en pasient hvor fristen er gått ut, prioriterer vedkommende før rettighetspasienter som har en frist fastsatt til en senere dato. Skulle det imidlertid etter fristfastsettelsen oppstå en betydelig forverring av helsetilstanden til en av pasientene, vil kravet til forsvarlighet innebære at den pasienten som har størst behov for helsehjelp blir prioritert først.”

Det ble understreket at dersom det har utviklet seg en uforsvarlig og ulovlig praksis med hensyn til prioritering av pasientene, har det regionale helseforetaket et ansvar for på eget initiativ å korrigere denne praksisen.

På bakgrunn av at det i media er stilt spørsmål ved om helseforetakene av økonomiske årsaker prioriterer fristbruddpasienter som henvender seg til HELFO fremfor andre pasienter, har jeg i brev datert 23. mars 2012 bedt de regionale helseforetakene redegjøre for helseforetakenes rutiner ved fristbrudd. Jeg har særskilt bedt om en tilbakemelding om hvilke vurderinger som gjøres i de sakene HELFO tar kontakt med helseforetaket der fristbruddet har skjedd.

På tross av redegjørelser om regelverk og krav i foretaksmøter tyder undersøkelser, tilsynsrapporter og tilbakemeldinger på at fristbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven er vanskelige å forstå og praktisere, både for helsepersonell og pasienter. Det kan derfor stilles spørsmål om bestemmelsene i tilstrekkelig grad understøtter og bidrar til god tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester, forsvarlige pasientforløp og riktig prioritering av pasientene, slik formålet er med disse bestemmelsene. Helse- og omsorgsdepartementet signaliserte derfor i arbeidet med samhandlingsreformen (jf. Prop. 91 L side 265) at det er behov for å se nærmere på bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2.

Jeg vil følge opp dette videre for å sikre at de regionale helseforetakene iversetter nødvendige tiltak for å sikre at regelverket overholdes, herunder sørge for at ansatte får nødvendig opplæring og at det blir satt i verk korrigerende tiltak dersom det avdekkes at regelverket ikke overholdes.

Jeg vil avslutningsvis gjøre representanten oppmerksom på at Kontroll- og konstitusjonskomiteen har tatt opp relaterte problemstillinger knyttet til Oslo Universitetssykehus og jeg vil sende et svar til komiteen om dette i nær fremtid.