Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1309 (2011-2012)
Innlevert: 27.04.2012
Sendt: 30.04.2012
Besvart: 10.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I statsbudsjettet for 2012 besluttet regjeringen å legge ned Forskningsfondet, fordi "En avkastning som varierer med rentenivået sikrer ikke den stabiliteten og forutsigbarheten som trengs for forskningsinvesteringer". Regjeringen var svært kritisk til opposisjonen som ønsket å opprettholde Forskningsfondet. I klimameldingen er det derimot viktig at det opprettes et klimatiltaksfond.
Hvorfor vil sistnevnte gi forutsigbarhet og stabilitet når det var umulig å få til for førstnevnte?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Stortingets intensjon da Forskningsfondet ble opprettet i 1999, var å sikre en stabil og forutsigbar finansiering av forskingsbevilgningene. Fondet bestod ved utgangen av 2011 av 16 kapitalinnskudd med ulik rente. Fondsavkastningen var basert på renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Etter at fondet hadde eksistert i ti år var det rentenivået som avgjorde om avkastningen fra fondet, og dermed også bevilgningene til forskning, ville gå opp eller ned. Fondet ble derfor avviklet i 2012, mens avkastningen ble ført videre som en ordinær bevilgning over statsbudsjettet.

Regjeringen anser det som viktig å støtte utviklingen av ny klimavennlig teknologi i industrien. I arbeidet med klimameldingen ble det fra flere hold tatt til orde for å opprette et klimafond med dette formål. Flere av forslagene ville vært problematisk med hensyn til handlingsregelen for budsjettpolitikken. Ved å etablere Klima- og Energifondet med utgangspunkt i Enovas eksisterende fond unngås dette.

Det nye fondet etableres med utgangspunkt i Enovas Grunnfond med to deler. En som ivaretar oppgavene som Enova har i dag, og en som ivaretar den nye satsingen på klimateknologi. Avkastningen fra et fondsnivå som går utover dagens nivå på 25 milliarder kroner, skal brukes til å finansiere klimateknologisatsingen. Det nye fondet vil bygge på et allerede eksisterende fond.

Det nye fondet styrkes med 5 milliarder kroner i 2013, slik at det får en kapital på til sammen 30 milliarder kroner. Regjeringen vil innen 2020 gradvis øke fondskapitalen opp til 50 milliarder kroner.

Regjeringen har ansett det som viktig å benytte den kunnskap og kompetanse som finnes i Enova i satsingen på klimateknologi. Gjennom Enovas første 10 år er det oppnådd gode resultater og virksomheten har fått omfattende erfaring med miljøvennlig energiomlegging.