Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1314 (2011-2012)
Innlevert: 30.04.2012
Sendt: 03.05.2012
Besvart: 09.05.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Flere rapporter tyder på at det foregår klare brudd på menneskerettighetene for religiøse minoriteter i Tyrkia. Samtidig har Norge og Tyrkia blitt enige om å føre enn menneskerettsdialog knyttet til temaer som er oppe i internasjonale fora.
Hvordan vil Norge gjennom denne dialogen følge opp situasjonen for ulike religiøse minoriteter i landet?

Begrunnelse

Statsminister Jens Stoltenberg erklærte under sitt offisielle besøk i Tyrkia i januar i år at de to land var blitt enige om å føre en dialog knyttet til menneskerettsspørsmål som behandles i FN, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

”Dette gir oss en god plattform for å drøfte menneskerettigheter og gjennomføre jevnlige evalueringer. Det er positivt, og vi har drøftet dette også i møtene i dag,"

sa Stoltenberg i følge NTB den gang. Samtidig viser flere rapporter, bl.a. fra Federation of Alevi Foundations (2011) og fra Association of Protestant Churches (2010) at så vel muslimske som kristne minoriteter opplever sine menneskerettigheter krenket. Det er ønskelig med en redegjørelse for hva slags plan som nå foreligger for den avtalte menneskerettsdialogen, og hvordan forholdene for religiøse minoriteter blir inkludert i denne. Videre etterspørres om regjeringen kan støtte menneskerettsorganisasjoner som gjør eller vil gjøre et arbeid på dette feltet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Menneskerettigheter er et naturlig tema i dialogen med nærstående land som Tyrkia og blir tatt jevnlig opp i møter både på politisk nivå og embetsnivå.

Mange journalister og andre har vært arrestert i Tyrkia de seneste år, og selv om flere av dem som har fått mest oppmerksomhet i Norge nå er løslatt, er det fortsatt grunn til bekymring. Under sitt besøk til Tyrkia i januar i år uttrykte Statsministeren særlig bekymring for ytringsfriheten. Jeg har også selv tatt opp bekymringer rundt disse spørsmålene i samtaler med min tyrkiske kollega og Tyrkias ambassadør i Oslo. Vi vil fortsatt følge disse spørsmålene nøye.

Tyrkisk innflytelse i internasjonale fora er betydelig og vi finner det naturlig å samarbeide med Tyrkia om temaer som diskuteres i multilaterale fora, som f.eks. FNs menneskerettighetsråd og Europarådet. Under Statsministerens besøk ble det avtalt å utvide dialogen mellom Norge og Tyrkia på disse områdene. En første konsultasjonsrunde ble avholdt i Ankara i april i år. Konsultasjonene var nyttige for å diskutere og utveksle informasjon om og synspunkter på sentrale spørsmål i FN og Europarådet, som f.eks. hvordan vi kan samarbeide nærmere om avskaffelse av dødsstraff.

Vi ønsker å videreføre disse konsultasjonene som en del av vårt bredere menneskerettighetsengasjement overfor Tyrkia. Den daglige oppfølgingen vil primært skje ved våre delegasjoner til FN i New York og Genève, samt Europarådet i Strasbourg. Vi tar sikte på å avholde en ny konsultasjonsrunde neste år.

Minoriteter er ofte utsatt i samfunn som gjennomgår politisk urolige tider og ved økonomisk og sosial endring. Som jeg tidligere har informert Stortinget om, har jeg opprettet et prosjekt for å styrke arbeidet i utenrikstjenesten mot diskriminering av minoriteter. Situasjonen for religions- og livssynsminoriteter vil stå sentralt i dette arbeidet, som også vil være relevant i forhold til Tyrkia.

Det er klart at Tyrkia har utfordringer på disse områdene, men det finnes også positive utviklingstrekk. En grundig gjennomgang av utviklingen finner vi bl.a. i det amerikanske utenriksdepartementets årlige ”International Religious Freedom Report”. Som medlem i Europarådet er Tyrkia også underlagt Den europeiske menneskerettighetsdomstol, og vektlegger implementering av domstolens avgjørelser.

En viktig del av det norske menneskerettighetsengasjementet er kontakt med og støtte til tyrkiske menneskerettighetsorganisasjoner som arbeider for å fremme sivile og politiske rettigheter, styrke rettsstaten og motvirke diskriminering. Dette arbeidet er relevant for å fremme rettighetene til alle utsatte grupper, herunder religions- og livssynsminoriteter.