Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1315 (2011-2012)
Innlevert: 30.04.2012
Sendt: 03.05.2012
Besvart: 09.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hvordan kan Finansdepartementet sikre at flyselskaper med baser i Norge ikke omgår norske skatte- og avgiftsregler gjennom bruk av innleie fra enkeltmannsforetak registrert i utlandet heller enn ordinære ansettelser, og således få en urettmessig konkurransefordel sammenliknet med selskaper som ikke forsøker å omgå loven?

Begrunnelse

Ifølge en artikkel i Finansavisen 20. april har piloter ansatt i Ryanair ved hjelp av personlige foretak, et vikarbyrå i Gibraltar og utleie av tjenester til Irland sydd sammen en pakke der piloter som jobber for selskapet i Norge kan betale null i skatt. Dette gjelder ikke norske statsborgere, men ikke-norske statsborgere med fast bopel i Norge og som starter vaktene på Rygge.
Dersom denne beskrivelsen medfører riktighet vil det kunne føre til en svært skjev konkurransesituasjon for de selskapene som ikke forsøker å omgå norske skatte- og avgiftsbestemmelser. Dersom dette er ansett som en lovlig og akseptert praksis vil det føre til reduserte skatte- og avgiftsinntekter til Norge, og på sikt kunne fremtvinge en utflagging av arbeidsplasser i norsk luftfart.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Den skattemessige behandlingen vil måtte avgjøres etter en konkret vurdering av den enkelte skattyters situasjon, og denne situasjonen vil kunne være forskjellig ut fra de faktiske forholdene. Skatteetaten har selv uttalt at de vil se nærmere på disse problemstillingene. Finansdepartementet vil avvente Skatteetatens behandling.

På et generelt grunnlag vil jeg framheve at alle skattytere som er skattemessig bosatt i Norge etter intern norsk rett, i utgangspunktet er skattepliktige hit for all sin inntekt og hele sin formue, uavhengig av hvor inntekten er opptjent eller hvor formuen befinner seg, jf. skatteloven § 2-1 9. ledd. Skattyters statsborgerskap har ingen betydning for skatteplikten.

Skatteavtalene kan imidlertid begrense Norges rett til å skattlegge enkelte inntekter. Hvorvidt dette er tilfelle, vil avhenge av den aktuelle skatteavtalen og dens bestemmelser.

Dersom skattyter reelt er bosatt i utlandet, vil vedkommende ikke være skattepliktig til Norge for arbeid utført i utlandet. I det følgende legger jeg imidlertid til grunn at skattyter er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett og skatteavtalene.

Når det gjelder tilpasning gjennom bruk av innleid arbeidskraft fra enkeltmannsforetak framfor ansettelse gjennom ordinære ansettelsesforhold, vil jeg presisere at det er et grunnleggende prinsipp i skatteretten at de reelle forholdene skal legges til grunn ved beskatningen. Det må derfor vurderes konkret hvem som reelt sett er arbeidsgiver i den aktuelle situasjonen. I en del tilfelle der et enkeltpersonforetaks aktivitet utelukkende består av å leie ut eiers arbeidskraft til å utføre arbeidsoppgaver for et annet foretak, vil arbeidstakeren kunne ansees som reelt å være ansatt hos innleieforetaket og således være likestilt med andre ansatte i bedriften. I de tilfellene vil det for Norges del være uten betydning om skattyter anses som innleid arbeidskraft eller formelt ansatt etter ordinære ansettelsesforhold.

Dersom den norsk bosatte skattyteren etter en konkret vurdering anses ansatt i det irske selskapet, vil skatteavtalen mellom Norge og Irland kunne komme til anvendelse.

Etter bestemmelsene i artikkel 15 punkt 4 i denne avtalen kan inntekt for lønnsarbeid utført ombord på luftfartøy drevet i internasjonal fart skattlegges både i det landet skattyter er bosatt i og det landet selskapet er hjemmehørende. Som bostedsstad skal Norge lempe eventuell dobbeltbeskatning som måtte oppstå ved å gi fradrag i norsk skatt (kredit) for skatt betalt i Irland, jf. artikkel 24 punkt 2.

Generelt er det slik at også utenlandske arbeidsgivere har lønnsoppgaveplikt for godtgjørelse mv. som utbetales eller ytes personer som er bosatt i Norge og arbeidet har tilknytning til Norge, jf. ligningsloven § 6-2. Det vil i slike tilfeller også foreligge plikt til å foreta forskuddstrekk etter reglene i skattebetalingsloven, jf. skattebetalingsloven § 4-1. Disse pliktene vil ved arbeidsutleie påhvile både oppdragsgiver og oppdragstaker, jf. skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd og ligningsloven § 6-14 nr. 2 annet punktum.

Spørsmålene om trygde- og arbeidsgiveravgift er på samme måte som for beskatningen avhengig av de faktiske, reelle forhold, og eventuelle trygdeavtaler mv. Nedenfor begrenser jeg meg derfor til å si noe om hovedtrekkene i de reglene som for tiden er mest aktuelle i disse sakene.

Alle som er medlemmer i den norske folketrygden, skal betale trygdeavgift av personinntekt. Personer som ikke er medlemmer av norsk folketrygd, skal derimot ikke ilegges trygdeavgift i Norge. For arbeidsgiveravgift er det ikke den ansattes medlemskap i trygden som er avgjørende, men hvorvidt arbeidsgiveren har plikt til å innberette lønn mv. for den ansatte til norske ligningsmyndigheter. For arbeid utført i Norge gjelder arbeidsgiveravgiftsplikten uten hensyn til arbeidsgivers tilknytning til Norge. Arbeidsgivere som er bosatt/hjemmehørende i Norge, har avgiftsplikt også for arbeid utført i utlandet. Dette gjelder uten hensyn til om den ansatte er skattepliktig til Norge og om den ansatte er medlem av norsk folketrygd.

Unntak fra det som er sagt ovenfor, kan gjelde for personer som er omfattet av EØS-avtalen eller annen trygdeavtale. For personer omfattet av EØS-avtalen gjelder Rådsforordning (EØF) 1408/71. Forordningen regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse (lovvalg) for personer som er statsborgere i et EØS-land og som har tilknytning til ett eller flere EØS-land. Det generelle utgangspunktet er at en persons trygdeforhold bare skal reguleres av én stats trygdelovgivning, og hovedregelen er at det er reglene i den staten arbeidet utføres som skal gjelde, jf. forordningens artikkel 13. Forordningens regler innebærer at det ikke skal betales trygde- og arbeidsgiveravgift til Norge for en person som er trygdet i et annet EØS-land. På den annen side skal det betales trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til Norge når personen er omfattet av norsk trygdelovgivning, også for lønn mv. knyttet til arbeid utenfor Norge.

For arbeidsforhold med tilknytning til to eller flere stater, gjelder det flere unntak fra hovedregelen i artikkel 13, avhengig av de konkrete omstendighetene. For lønnstakere som utfører arbeid på to eller flere medlemsstaters territorium, gjelder særreglene i forordningens artikkel 14 nr. 2. Etter disse reglene vil lovvalget avgjøres blant annet på grunnlag av personenes bosted og i hvilke stater arbeidet utføres. Arbeidstakere som vanligvis utfører arbeid i to eller flere EØS-stater, skal normalt være omfattet av trygdelovgivningen i bostedsstaten.