Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1317 (2011-2012)
Innlevert: 02.05.2012
Sendt: 03.05.2012
Besvart: 10.05.2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Er et avkastningskrav på 7,25 % og en økning i leien på henholdsvis 2,5 og 4,5 ganger konsumprisindeksen i tråd med retningslinjene for Opplysningsvesenets fond, og hvis ikke, hva må gjøres for å sikre at fondet justerer sin urimelige praksis som dette er tre eksempler på?

Begrunnelse

Opplysningsvesenets fond har krevd en økning i festeavgiften overfor Rakkestad Speidergruppe på mer enn 8 500 %, fra 140 kr året til 65 000 kr året basert på et avkastningskrav på 7,25 % på en tomt som er regulert til særskilte offentlige formål i kommunene. Etter klage er kravet justert ned til 12 000 kr. Dette framstår som en helt urimelig og tilfeldig praksis.
Opplysningsvesenets fond har også krevd en økning i leien overfor Rakkestad kommune knyttet til to områder benyttet til boligformål, inngår i henholdsvis 1969 og 1970. Økningen i leiekravene er henholdsvis 4,5 og 2,5 ganger prisstigningen i denne perioden. Områdene er festet videre til boligformål, og kommunen har ikke mulighet til å velte de økte kostnadene over på sine festekontrakter. Resultatet er at kommunen får en økning på 600 000 kr årlig fra 2012. Fondet krever også etterbetaling for 2010 og 2011, slik at Fondets krav overfor kommunen er på 2 mill. kr i 2012.
Dette er tre ny eksempler på at Opplysningsvesenets fond synes å være den grunneier i landet som skrur opp leieprisene på sine områder, knyttet til tidligere inngåtte festeavtaler eller andre avtaler.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Det generelle utgangspunktet for forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds eiendommer, er at disse skal forvaltes på en forretningsmessig forsvarlig måte, og at fondets eiendommer eller kapital ikke kan gis bort eller brukes opp, jf. loven om Opplysningsvesenets fond § 5. Disse prinsippene gjelder generelt, også i saker om leie- eller avgiftsreguleringer hvor det ellers vil være den aktuelle leie- eller festekontrakten, eventuelt ved siden av tomtefestelovens bestemmelser, som vil ha betydning for leiefastsettelsen.
På bakgrunn av det spørsmålet som er stilt, der det vises til urimelig leieregulering i tre konkrete saker, har departementet innhentet en redegjørelse fra Opplysningsvesenets fond. I redegjørelsen heter det blant annet:

”Fondet forvalter en stor mengde feste- og leiekontrakter og regulerer leiene i henhold til innholdet i disse kontraktene, samt innenfor gjeldende rett til enhver tid. Ettersom de fleste av fondets kontrakter har lange reguleringsintervaller og derfor kun gir anledning til leieregulering hvert 20. eller 25. år (slik som i de tre tilfellene beskrevet i spørsmålet til kirkeministeren), vil den nye leien som blir stående uendret de neste 20 eller 25 år ofte kunne oppfattes som en stor nominell forhøyelse av leieren, særlig der kontrakten inneholder en avtale om at leien skal fastsettes med basis i tomtens verdi på hvert reguleringstidspunkt.
Når det gjelder faktum i de tre påpekte tilfellene, vil Opplysningsvesenets fond få presisere at for Rakkestad Speidergruppes vedkommende er det i det hele tatt ikke krevd en ny festeavgift på kr. 65 000,- pr. år. Speidergruppen fester en over 4 000 kvm stor tomt av fondet og det er flere bygninger på den store tomta. Fondets tjenesteleverandør, Advokatfirma Harris DA i Bergen, varslet krav om økning av festeavgiften i brev av 16.1.2012 og fulgte senere i nytt brev av 29.3.2012 opp med et konkret forslag til ny festeavgift på kr. 12 000. Speidergruppen har i brev av 25.4.2012 fremsatt innsigelse mot fondets forslag, som fondet selv vurderer å være denne spesielle fester imøtekommende ut fra den verdi tomten representerer, og klagen vil bli gjenstand for behandling på vanlig måte. (…)
Når det gjelder de to kontraktene Rakkestad kommune har med Opplysningsvesenets fond, gjelder dette leie av to større tomtefelt (framfestefelt) på hhv ca. 107 000 og 30 000 kvm, som kommunen altså fester bort til de enkelte boligeierne. I begge sakene har det vært diverse korrespondanse mellom partene, som bl.a. avdekker at det er eller har vært uenighet om hvorvidt kontraktene gir adgang til markedsregulering eller ikke. Etter fondets syn er det spørsmålet ikke tvilsomt, og man har i brevs form til kommunen redegjort grundig for lovgrunnlaget og videre fremsatt konkret forslag til forlik i de to sakene, et forslag kommunen har avvist. Fondet har også vært i møte med kommunen. Kommunen er representert ved advokat. For ikke å lide rettstap som følge av skjønnsfristutløp har fondet måttet bringe sakene inn for retten, hvor sakene nå vil få sin løsning.”

Jeg viser til fondets redegjørelse. Siden alle disse sakene enten er påklaget eller brakt inn for retten, finner jeg ikke grunn til å gå inn i en nærmere vurdering av disse. Forslaget til leieregulering i det ene tilfellet er gjort til gjenstand for klage, som fondet har til behandling, mens de to andre sakene altså er brakt inn for retten.