Gunnar Gundersen (H): En skogeier i Kongsvinger er tiltalt for å ødelegge en fangstgrop under bygging av en skogsbilveg. Det spesielle med saken er at vegen ble søkt om på vanlig måte. Skogeieren betalte fylkeskommunen for en forhåndsvurdering av om det fantes kulturminner i vegtraseen. Det fant man ikke og skogeier fikk tillatelse til å bygge. I ettertid viser det seg at det var en fangstgrop i traseen og denne ble ødelagt. Fylkeskommunen saksøker så skogeier.
Vil statsråden foreta seg noe for å unngå slik rolleblanding i framtiden?
Begrunnelse
Saken verserer nå for rettsapparatet og det forventes ikke at statsråden skal ta stilling til skyldspørsmål eller gå inn i sakens rettslige sider. Derimot har saken noen helt prinsipielle sider som bør diskuteres og som bør få konsekvenser for framtidig håndtering av tilsvarende saker. Enkeltmennesker blir små mot det offentlige apparat og kostnadene ved den saken som nå verserer er tung å bære for enkeltpersoner. Det ligger noen rettssikkerhetsutfordringer i dette.
Skogeieren er saksøkt av samme instans som han betalte for å avklare om det fantes kulturminner i området. Det er en underlig rolleblanding. De samme personene står også som sakkyndige i retten. Slik saken er framstilt i avisa Glåmdalen, er det svært vanskelig å forstå at dette er mulig og det etterlater i hvert fall et inntrykk av en fylkeskommune som både ønsker å tjene penger på rådgivning, men som ikke vil stå til ansvar for de råd man tar seg betalt for. Dette igjen betyr at man får inntrykk av at oppdragsgiver, dette tilfellet en skogeier, er helt forsvarsløs overfor de feil som gjøres.
Saken bør få som følge at statsråden vurderer om fylkeskommunene i det hele tatt skal ha lov til å ta på seg konsulentoppdrag i saker der de i ettertid kan komme til å bli kontrollør av resultatet og der man har mulighet til rettslig forfølgelse.
Det ville være mye sunnere om det offentlige var helt klar på rolledelingen her og at man overlot konsulentmarkedet til private aktører.