Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1324 (2011-2012)
Innlevert: 03.05.2012
Sendt: 03.05.2012
Besvart: 08.05.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Vil statsråden ta initiativ innad i regjeringen til å få endret rutinene som i dag gjelder for personer med hjerte/kar-sykdommer som Nav i dag henviser til opplæring for å få sertifikat for busskjøring?

Begrunnelse

Nav sender i dag mange på bussjåførskole med mål om å få førerkort klasse D. Det kreves legeattest for å søke om førerkort i denne klassen. Etter at en indremedisiner har godkjent at vedkommende er skikket til å kjøre buss, og etter at fastlegen har fylt ut skjema NA0202, må søkeren sende en personlig søknad til fylkeslegen/fylkesmannen. Selv om en indremedisiner har vurdert søkeren til å være frisk nok til å kjøre buss, vil fylkeslegen vurdere på nytt ut fra IS-1348 - Helsedirektoratets retningslinjer for fylkesmannen ved behandling av førerkortsaker. Der det gis spesielle regler for hjerte- og karsykdommer. Ventetiden for saksbehandlingen hos fylkeslegen/fylkesmannen er i dag meget lang. Praksis viser at Nav sender mange på bussjåførskole, som fylkeslegen i siste instans ikke kan godkjenne av helsemessige årsaker, under hele denne tiden er det mange som er avhengig av trygdeytelser og når prosessen er over er de tilbake til utgangspunktet. Det virker også noe spesielt at hele tre leger er inne i søknadsprosessen, og det fremstår som et paradoks at fylkeslegen kan overprøve en spesialist.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Alle som henvender seg til et NAV-kontor og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid har rett til å få en skriftlig vurdering av sitt bistandsbehov (behovs-/arbeidsevnevurdering). Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Arbeids- og velferdsetaten vil deretter vurdere om det er aktuelt å tildele et arbeidsrettet tiltak. Ved utøvelse av visse yrker stilles det bestemte helsekrav for å bli sertifisert. Målet med gjennomføring av en aktivitetsplan er nettopp å komme i et arbeid som er forenelig med søkerens helsemessige forutsetninger. Arbeids- og velferdsetaten må i denne sammenhengen støtte seg på den medisinske informasjonen som ligger i saken og som er lagt til grunn ved arbeidsevnevurderingen.

Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at en for å få førerkort for lastebil (gruppe 2, C-klassene) eller buss (gruppe 3, D-klassene, kjøreseddel) må tilfredsstille visse helsekrav. Dersom helsekravene ikke er oppfylt, kan en likevel søke Fylkesmannen om dispensasjon fra kravene. For å vurdere søknaden, vil det ofte være nødvendig med en spesialistuttalelse. Årsaken til at Fylkesmannen ”overprøver” spesialistens vurderinger av om det bør gis dispensasjon er ifølge Helsedirektoratet at disse ikke er i samsvar med regelverket for når det kan gis dispensasjon. Kravet til saksbehandlingstid hos Fylkesmannen er 6 uker så framt det ikke må innhentes ytterligere opplysning.

Det er et spørsmål på hvilket tidspunkt det er mest hensiktmessig å innhente helseattest for å få førerkort for lastebil eller buss. Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, som er et landsdekkende forbund for trafikkskoler, har i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet uttalt at det ikke kreves helseattest før opplæringen tar til, men først når førerprøven tas. Dette skyldes at opplæringen ofte tar lengre tid enn de tre månedene som helseattesten gjelder for. Dersom helseattesten skal foreligge også før opplæringen tar til, vil attesten ofte måtte innhentes to ganger.

Målet vårt er at flere skal komme raskere i arbeid. Jeg er derfor enig i at det er uheldig både for den enkelte og for samfunnet at det først etter at kurset er gjennomført, blir klart at det ikke har vært et hensiktsmessig tiltak. Det forhold at behandlingstiden hos fylkeslegen i mange tilfeller er lang, er et beklagelig faktum som det enkelte NAV-kontor har liten innflytelse på. Helse- og omsorgsdepartementet kan imidlertid opplyse om at Helsedirektoratet har påbegynt et arbeid med å vurdere dagens regelverk, der siktemålet blant annet er å lage et nytt regelverk som er bedre tilpasset en forventet oppgaveøkning. Arbeids- og velferdsdirektoratet har på sin side opplyst at de ser at det er viktig at alle som deltar i utarbeidelsen av aktivitetsplaner og tildeler tiltak er kjent med problemstillingen rundt bestemte helsekrav. De vil derfor ta hensyn til dette ved oppdatering og utvikling av Arbeids- og velferdsetatens standard for arbeidsrettet oppfølging av brukere.