Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1335 (2011-2012)
Innlevert: 04.05.2012
Sendt: 08.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Kan statsråden garantere at endringen av incentivsystemet tilknyttet strålebehandling ikke går ut over kreftpasienters tilbud i Norge, og på hvilke måter ser statsråden for seg at behandlingskapasiteten kan økes slik at Norge kan nå WHOs mål om at 50 % av kreftpasientene får tilbud om stråleterapibehandling?

Begrunnelse

Gjeldende fra 1.1.2012 har incentivsystemet som er knyttet til poliklinisk strålebehandling blitt redusert med ca. 60 %. Den har gått fra overkant av 1 mrd. kroner i 2011 til litt over 400 mill. kroner i 2012 (DRG takst + basisramme). Spørsmålsstiller har gjennom arbeid med en master oppgave blitt kjent med at det er stor misnøye fra sentrale personer i stråleterapisystemet som har sittet i referansegruppen for arbeidet, og som i praksis har følt seg som gissel i prosjektet. De ser at endringer kan føre til dårligere behandlingstilbud til kreftpasienter i fremtiden. Pasientorganisasjoner som kreftforeningen har verken blitt invitert inn i arbeidet eller informert om den dramatiske endringen. Arbeidet er utført uten en spesifikk metode og det er ikke utført konsekvensanalyse.
Gjennom Nasjonal kreftplan, jf. St.prp. nr. 61 (1997-98), bevilget Stortinget 7,3 mrd. kroner til en nasjonal handlingsplan for styrking av kreftomsorgen og kjøp av medisinsk teknisk utstyr til norske sykehus. Et viktig mål var å øke behandlingskapasiteten for gi palliative pasienter et bedre behandlingstilbud. Dagens situasjon vedrørende stråleterapibehandlingen er etter spørsmålsstillers syn ikke tilfredsstillende. Gjennomsnittsalderen for stråleterapiutstyr i Norge er høy og mye utstyr trenger reparasjoner. Som bl.a. TV2 har vist må fagpersoner bruke tiden sin på ebay for å finne gamle deler til sin slitte maskinpark, fremfor å behandle pasienter. Kapasiteten på maskinene i Norge er sprengt, samtidig som man er langt unna målet fra WHO som sier at ca. 50 % av alle kreftpasienter kan ha nytte av stråleterapibehandling. Under 40 % av kreftpasienter tilbys i dag stråleterapibehandling.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er tatt i bruk en ny løsning for poliklinisk stråleterapi i innsatsstyrt finansiering (ISF) i 2012. Dette skal ikke påvirke behandlingstilbudet. Endringene medfører at refusjonene for poliklinisk stråleterapi reduseres med om lag 60 pst. eller 250 mill. kroner, men sørge for ansvaret og totalrammen til de regionale helseforetakene er uendret. Endringen er varslet i statsbudsjettet for 2011 høsten 2010:

”Polikliniske opphold der strålebehandling er hovedformålet med helsehjelpen, har siden 2008 inngått i grunnlaget for beregning av ISF-refusjon til regionale helseforetak. Fra 2011 vil det bli tatt i bruk en ny ISF-løsning for poliklinisk stråleterapi basert på indikasjon for behandlingen og rapporterte prosedyrekoder, på lik linje med øvrig ISF-finansiert aktivitet. Den nye løsningen skal gi en bedre beskrivelse av den behandlingen som er gitt, samtidig som den skal legge til rette for beregning av stråleterapikostnader basert på faktiske kostnader. Det tas sikte på å inkludere strålebehandling i kostnadsvektarbeidet i 2011, og gå over til kostnadsbaserte vekter i 2012.”

ISF er en del av finansieringssystemet fra staten til regionale helseforetak. Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte sørge-for-ansvaret til regionale helseforetak. ISF er derfor rettet mot regionale helseforetak som har et selvstendig ansvar for å fordele disse budsjettmidlene og basisbevilgningen ned til det enkelte helseforetak.

Årlig oppdatering av kostnadsvektene og endringer i DRG-løsningen er en del av den løpende forvaltningen av ordningen, og skal legge til rette for at ordningen til enhver tid fremstår som mest mulig prioriteringsnøytral. Det er prioriteringsforskriften og en individuell medisinsk faglig vurdering, og ikke finansieringssystemet, som skal være styrende for hvilke og hva slags behandling den enkelte pasient mottar. Kostnadsberegningene i 2011 viste at poliklinisk stråleterapi var bedre finansiert over ISF sammenlignet med det som er lagt til grunn som et gjennomsnitt for annen somatisk behandling.

Kapitalkostnader er ikke en del av ISF og dekkes over basisbevilgningene. Basisbevilgningene utgjør til sammen om lag 80 mrd. kroner i 2012. De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for både drift og investeringer.

Midlene som ble tatt ut av ISF for poliklinisk stråleterapi er deretter fordelt ut til andre behandlinger slik at det samlet sett blir utbetalt like mye gjennom ISF fra staten til regionale helseforetak som før endringen. Etter endringen må driftskostnadene nasjonalt på anslagsvis 400 til 500 mill. kroner for poliklinisk stråleterapi - på lik linje med all annen behandling - dekkes over basisbevilgningene og ISF etter en 60/40-fordeling. En tilsvarende gjennomgang for transplantasjonskirurgien i 2011 med effekt fra 2012 har for eksempel medført at dekningsgraden gjennom ISF har økt.

Endringene i 2012 er ikke et uttrykk for en lavere prioritering av tilbudet til kreftpasienter. Gode behandlingstilbud til kreftpasienter er kanskje det området som denne regjeringen har lagt mest vekt på i årets statsbudsjett og i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Det legges ned et stort arbeid i faglige retningslinjer som nettopp skal bidra til at pasientene får god og effektiv behandling og blir best mulig ivaretatt.

Strålebehandling gis i kurativ og i palliativ hensikt. Det er den medisinskfaglige vurderingen som ligger til grunn for at pasientene får slik behandling. Det er derfor ikke gitt at 50 pst. vil ha nytte av slik behandling. Forløpstidene i Norge gjelder også for de pasientene som skal strålebehandles enten det er kurativt eller palliativt. Dette styringssignalet er gitt til RHFene, og strålekapasiteten i RHFene må derfor dimensjoneres for å nå dette målet.