Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1347 (2011-2012)
Innlevert: 08.05.2012
Sendt: 09.05.2012
Besvart: 16.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil statsråden vurdere å gi den enkelte pleietrengende større innflytelse på valg av tilbud, og ser statsråden at finansieringsmodellen i mange tilfeller er til hinder for at riktig tilbud blir gitt?

Begrunnelse

I slutten av april satte Vestlandsrevyen fokus på situasjonen til sterkt pleietrengende pasienter. En av sakene de viste var situasjonen til en 17 år gammel døv jente fra Sogn og Fjordane. Denne jenta er så pleietrengende at hun stort sett er sengeliggende hele døgnet. Jenta fikk for en tid tilbake tilbud ved et rehabiliteringssenter i Bergen som er underlagt spesialisthelsetjenesten. Hun fikk der god hjelp og opplevde at hun hadde stor fremgang. Nå er jenta tilbake i kommunal omsorg, og opplever på nytt at tilbudet er mangelfullt og at det medfører større smerter og mindre verdighet enn når hun fikk oppfølging i rehabiliteringstjenesten. Spesialpsykolog Per Steinar Melås uttaler til NRK: mange kommuner er ikke i stand til å ta vare på sterkt pleietrengende pasienter, mange blir stuet bort. Dette viser at mange får et dårlig tilbud fordi det er opp til kommunen å finne et tilbud som de mener er egnet for pasienten fremfor at pasienten selv får velge hvilket tilbud som er mest hensiktsmessig for å bedre egen livssituasjon.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunene sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys forsvarlige og nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det er den enkeltes behov for hjelp som vil avgjøre type tjenestetilbud og omfanget av tjenestetilbudet. Mangfoldet i omsorgstjenestens brukergruppe, både når det gjelder alder og hjelpebehov, tilsier at kommunene til en hver tid må tilby et bredt spekter av bo- og hjelpetilbud.

I pasient- og brukerrettighetsloven heter det at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasienten, og at det skal legges stor vekt på hva pasienten mener. Kommunen har imidlertid en rett og plikt til å organisere og yte tjenester som er tilpasset kommunens ressurssituasjon. Det er fylkesmannen som tilsynsmyndighet som skal vurdere om kommunen oppfyller sine forpliktelser til å yte nødvendig helsehjelp og sikre brukermedvirkning.

Fremskrittspartiet har ved flere anledninger foreslått å endre finansieringssystemet for omsorgstjenesten fra kommunene til staten gjennom folketrygden. Dette vil innebære en dramatisk omlegging av prinsippene for finansiering av omsorgstjenestene.

Etter mitt syn gir dagens modell med rammefinansiering kommunene mulighet til å prioritere mellom ulike formål og ulike brukergrupper, både mellom sektorer og innenfor omsorgstjenesten. Disse prioriteringene bygger på god lokal kunnskap om behov og preferanser i befolkningen. Videre har kommunene en nærhet til brukeren som gir en unik mulighet til å utforme tjenestetilbudet ut fra lokale forhold. Kommunalt ansvar for å finansiere tjenestetilbudet sikrer også partnerskap mellom kommunen, pårørende og frivillig sektor. Dette er et partnerskap som blir viktig å videreutvikle for framtiden.

Med utgangspunkt i dagens og fremtidens utfordringer er et av hovedgrepene i samhandlingsreformen å utvikle en ny kommunerolle. Kommunene skal i større grad enn i dag ivareta forebygging og tidlig innsats i sykdomsforløpet. Gjennom regjeringens Omsorgsplan 2015 bruker vi hvert år betydelige midler til utbygging av kapasitet, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenestene. Vi er ikke i mål, men løsningen slik jeg vurderer det, er ikke å frata kommunene muligheten til selv å prioritere, men snarere styrke dem ressursmessig.