Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1353 (2011-2012)
Innlevert: 09.05.2012
Sendt: 10.05.2012
Besvart: 22.05.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Med bakgrunn i de siste tallene fra Nav om bruken av utenlandsk arbeidskraft som er i sterk økning. Hordaland ligger på en annen plass i å bruke denne arbeidskraften, som også er stigende, dette tilsier et økt behov for et Servicesenter (SUA) i Bergen.
Hva mener statsråden om denne utviklingen og håndteringen av dette i landet totalt sett og vil et SUA bli lokalisert i Bergen?

Begrunnelse

I dag har vi tre servicesenter for utenlandsk arbeidskraft (Oslo, Stavanger og Kirkenes). Et såkalt SUA-senter. Ved flere anledninger har det kommet opp spørsmål, og ikke minst ønske fra Hordaland om et slikt senter også i Bergen. Da arbeids- og sosialkomiteen senest i april i år var på besøk i Hordaland ble det igjen rettet sterkt ønske fra de forskjellige parter, der et slikt senter inngår, at en mente det var behov for en opprettelse av SUA i Bergen. Da dette sist ble konkret tatt opp - for et par år siden ble det skrinlagt med bakgrunn i at det ikke var nok trøkk fra arbeidsgivere i Bergen. Jeg vil tro at dette har endret seg mye siden da. Dette gjelder særlig når en ser på utviklingen av arbeidsledigheten i Europa, som er stor, samt ulike oppslag fra mediene der arbeidsledige som har brent alle broer er i økende antall. Vi ser også at det er en ny trend at arbeidsgivere henter spesialister hjem fra andre land på grunn av et støvsugd arbeidsmarked hjemme. Dette gjelder spesielt i oljebransjen der en mangler ingeniørkompetanse. Og med alle de nye oppdragene denne bransjen har fått vil dette behovet være økende. Fra Nav er det også kommet frem nye tall på forventet arbeidsinnvandring. Og her ligger Hordaland på annen plass med 39 prosent som brukte europeisk arbeidskraft i fjor. Noe som tilsier at behovet for et SUA i Bergen må være til stede mer enn noen gang.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Etter EØS-utvidelsen i 2004 har Norge blitt en del av det internasjonale arbeidsmarked på om lag 500 mill. innbyggere. Innvandringen til Norge har da også økt mye etter 2004. Mens det i 2003 var en nettoinnvandring på 11 000 personer, var omfanget i 2011 økt til 48 000 personer. Om lag ¾ av innvandrerne til Norge kommer nå fra EØS-området og ”arbeid” oppgis å være den viktigste årsaken til innvandringen. Innvandringen finner veien til alle fylker i landet, men er klart størst til Oslo-området.

Arbeidsinnvandringen til Hordaland må sees i forhold til befolkningen i fylket: I første kvartal i år ble det gjort 9135 registreringer av arbeidssøkere fra EØS-området. 11 pst. av disse registreringene ble gjort ved politistasjoner i Hordaland. Andelen av EØS-innvandringen som registrerer seg i Hordaland er dermed om lag som Hordalands andel av befolkningen i landet.

Antall ledige stillinger som lyses ut har det siste året utviklet seg noe svakere i Hordaland enn i landet ellers i følge NAVs statistikk for mars. Det trekker i retning av at etterspørselen etter arbeidskraft i Hordaland har økt mindre enn i mange andre fylker. Høy innvandring til fylket og moderat etterspørsel etter arbeidskraft trekker derfor i retning av at arbeidsgivere i Hordaland har god tilgang på arbeidskraft.

De formelle prosedyrene knyttet til arbeidsinnvandring fra EØS til Norge er relativt enkle. Det kreves ingen tillatelse og arbeidsinnvandrere kan selv registrere seg via nettet. Registreringsbevis mottas etter oppmøte ved en politistasjon. Skattekort og såkalt D-nummer blir i de fleste tilfeller raskt utskrevet etter registrering hos politiet. De formelle prosedyrene legger til rette for bruk av arbeidskraft fra EØS-området.

Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området trenger oppholdstillatelse for å jobbe i Norge. Også prosedyrene for disse har blitt enklere, blant annet gjennom å kunne søke om tillatelse via nettet og ordningen med tidlig arbeidsstart. I tildelingsbrevet til Utlendingsdirektoratet for 2012 har vi satt krav om at 80 pst. av søknadene om arbeidstillatelse skal behandles innen 4 uker.

Servicesentrene er en samlokalisering av Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet for å kunne bedre servicen til arbeidsinnvandrere. Opprettelse av et servicesenter i Hordaland vil kunne gjøre det enda noe lettere for arbeidssøkere som kommer til Norge, men vil neppe være avgjørende verken for omfanget av innvandringen til fylket eller for innvandrernes mulighet for å komme i jobb.

Justisdepartementet vurderer for tiden en omorganisering av utlendingsforvaltningen. Politiets oppgaver knyttet til arbeidstillatelser vurderes overført til Utlendingsdirektoratet. I så fall vil Utlendingsdirektoratet opprette regionkontorer som skal ivareta arbeidsgiveres og arbeidstakeres behov for rask og god service. Jeg vil avvente avklaringen i denne saken, før jeg eventuelt vurderer behovet for nye servicesentre.