Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1359 (2011-2012)
Innlevert: 09.05.2012
Sendt: 10.05.2012
Besvart: 18.05.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Med bakgrunn i et oppslag i Bergens Tidende 9. mai som viser at studenter tyr til sosialhjelp i perioder. Og dette er økende i Bergen. Når en samtidig ser utviklingen av studiestøtten opp mot lønnsutvikling og prisvekst, er det store forskjeller.
Vil statsråden se på studiestøtten, og eventuelt gjøre den høyere slik at vi ikke får flere studenter på sosialhjelp?

Begrunnelse

I Bergens Tidende 9. mai kan en lese at studenter må ty til sosialhjelp for å klare seg. Fra 2001 til 2011 økte studiestøtten fra 80 tusen kroner til 90 tusen kroner. Opp 13,5 prosent. Den generelle prisveksten i perioden var på 18, 6 prosent. Seks av ti studenter jobber ved siden av studiene. Fire av ti studenter får økonomisk støtte av foreldrene. Oppslaget i Bergens Tidende viser til at tall fra Nav synliggjør en viss økning i utbetaling av sosialhjelp til studenter som har lån og stipend fra Statens lånekasse. Dette gjelder Bergen. Det som det er snakk om er kortidshjelp. Eksempel på behov er at man trenger hjelp i den tiden før studielånet kommer. Når en ser på utviklingen av studiestøtten så er den blitt svekket i forhold til prisvekst. Og når en vet at en økning som dette går av ett annet budsjett, men allikevel den samme norske pengesekken, så må man stille spørsmål om ikke studiestøtten burde vært justert mye mer og oftere.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Et grunnleggende prinsipp i utdanningsstøtteordningene som forvaltes gjennom Lånekassen, er at støtten skal dekke livsopphold i perioder en person er reell student. Støtten fra Lånekassen er ikke ment å finansiere livsopphold i månedene før semesterstart.
I spørsmålet vises det til at prisveksten har vært høyere enn veksten i studiestøtten i perioden 2001 til 2011. Den rødgrønne regjeringen har årlig økt studiestøtten i tråd med forventet prisvekst, noe den foregående regjeringen ikke gjorde. Økning i tråd med forventet prisvekst innebærer at kjøpekraften opprettholdes fra et år til det neste.
Mange studenter arbeider noe ved siden av studiene. Dette er åpenbart av økonomiske grunner for de fleste, men vil også kunne gi viktig arbeidserfaring og avveksling fra studiehverdagen. Analyser har også vist at noe arbeid ved siden av studiene ikke har negative konsekvenser for studentenes studieprogresjon etc.
Studiefinansieringen må ses i sammenheng med annen finansiering for studenter fra det offentlige. Her vil jeg peke på at staten bruker store summer til finansiering av studentsamskipnader, studentboliger, studentbarnehager og ikke minst kostnader til en gratis offentlig høyere utdanning.
Regjeringen har de siste årene valgt å prioritere bedre økonomiske rammebetingelser for spesielt utsatte grupper av studenter, med målrettede ordninger for eksempel til studenter med nedsatt funksjonsevne. I tillegg har utbygging av studentboliger vært høyt prioritert. Utbygging av gode og rimelige studentboliger er et viktig bidrag til å bedre studentens økonomi. Regjeringen har de siste årene gitt tilsagn om tilskudd til å bygge ett tusen studentboliger årlig.
Jeg er opptatt av at studentene skal ha en økonomi som gir dem den nødvendige tryggheten i hverdagen. Rapporten om levekår blant studenter, som ble lagt fram av SSB høsten 2011, viste at syv av ti studenter har stipend og lån som viktigste kilde til livsopphold. I løpet av høsten kommer det enda en rapport basert på samme undersøkelse. Denne vil gå mer i dybden når det gjelder blant annet studentens økonomi. Rapporten vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen på dette området.