Skriftlig spørsmål fra Åse Michaelsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1362 (2011-2012)
Innlevert: 09.05.2012
Sendt: 10.05.2012
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 16.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Åse Michaelsen (FrP)

Spørsmål

Åse Michaelsen (FrP): Er statsråden komfortabel med at et offer for grov voldtekt på egenhånd må inndrive tilkjent erstatningsbeløp som følge av det straffbare forhold?

Begrunnelse

TV2 publiserte 10. oktober 2010 en sak der en jente hadde blitt voldtatt i en alder av 13 år. Gjerningsmannen ble dømt i 1992, mens erstatningssaken ikke ble avgjort på grunn av jentas unge alder. I 1999 ble offeret tilkjent 1 million kroner i erstatning. Statens innkrevingssentral (SI) har imidlertid nektet å kreve inn pengene på hennes vegne fordi erstatningsbeløpet ikke ble tilkjent i samme rettssak som straffen ble pådømt. Dette medførte at offeret selv må stå for innkrevingen og følge opp dersom gjerningsmannen skifter jobb eller tvangstrekk av andre grunner stopper opp.
Slik straffeprosessloven § 456 er utformet kan den ikke forstås som en avgrensning mot innkreving i saker som den nevnte. Denne saken er prinsipielt helt lik som andre straffesaker der SI krever inn penger på vegne av offeret.
Arbeiderpartiets Torgeir Michaelsen mente en lovendring på dette området ville være klar i løpet av 2011. Jeg kan imidlertid ikke se at noe har skjedd. Likevel mener jeg at en lovendring er unødvendig og at dagens lovtekst dekker tilfeller som det nevnte.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Inndriving av erstatningskrav i straffesaker reguleres i dag i straffeprosessloven § 455 tredje ledd annet punktum, jf. straffeprosessloven § 456. Paragrafen gir bare hjemmel for Statens innkrevingssentral (SI)til å kreve inn erstatning og andre pengekrav som er tilkjent en fornærmet eller annen skadelidt i en offentlig straffesak. Jeg kan ikke se at straffeprosessloven § 456 gir adgang for SI til å gi slik bistand i saker hvor erstatningen er idømt i sivil sak. SI har derfor etter min mening ikke hjemmel til å inndrive erstatning for personskade fastsatt i sivil sak. Det gjelder selv om erstatningskravet skyldes en straffbar skadeforvoldelse. Det avgjørende etter gjeldende regler er altså om erstatningskravet er tatt med til pådømmelse i selve straffesaken eller ei.

Dette er imidlertid ikke tilfredsstillende. Jeg er enig med representanten Michaelsen i at voldsofre bør få hjelp til inndriving av erstatning for personskade etter voldsovergrep, uavhengig av om erstatningskravet er fastsatt i offentlig straffesak eller i sivil sak. For mange som har vært utsatt for en straffbar handling som har krenket liv eller helse, vil det oppleves som urimelig byrdefullt at de selv eller deres pårørende må stå for innkreving av erstatningen.

På denne bakgrunn har Finansdepartementet, i forståelse med Justis- og beredskapsdepartementet, hatt på høring et forslag om utvidelse av ordningen med bistand fra SI til innkreving. Utvidelsen vil gjelde erstatningskrav som omfattes av voldsoffererstatningsloven også når kravet er idømt i en sivil sak. Alle høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet støtter forslaget i høringsnotatet.

Jeg tar sikte på å fremme lovforslag om dette for Stortinget før sommeren i år. Dersom Stortinget gir sin tilslutning i løpet av 2012, vil utvidet innkrevingsbistand via SI trolig kunne komme på plass fra 2013. Det forslaget jeg tar sikte på å fremme, innebærer at slik bistand også vil kunne gis i saker hvor erstatningskravet er idømt før 2013.