Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1364 (2011-2012) Innlevert: 09.05.2012 Sendt: 10.05.2012 Besvart: 15.05.2012 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Torgeir Trældal (FrP): Bønder over hele landet frykter flåttplagen og dens skadevirkning på husdyr på beite.Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak man kan iverksette for å minske/forebygge omfanget av skadevirkningene?
Lars Peder Brekk: Skogflått kan være bærere av en rekke smittestoffer og bidra til å spre disse. Sjukdommene forårsaker betydelige tap av husdyr på beite. Flåttplagen er også et dyrevelferdsmessig problem. Noen typer smittestoff som spres, utløser også alvorlig sjukdom hos menneske. Andre flåttbårne dyresjukdommer kjenner vi kun fra utlandet. Våre vitenskapelige miljøer frykter at flere vil dukke opp også hos oss. Hjort og rådyr er viktige vertsdyr for flåtten.Økt utbredelse berører derfor både miljø-, folkehelse- og landbruksmyndighetene. Forskning og ny kunnskap er viktig for å møte de nye utfordringene. Det har vært avsatt midler over jordbruksavtalen til et tilsynsprosjekt i 2007-2008 og et nasjonalt beiteprosjekt i 2009-2012. I Møre og Romsdal har en innenfor disse prosjektene arbeidet for å få fram mer kunnskap om sammenhengene rundt overlevelse, formering og overføring av flåttbåren smitte. Arbeidet har ledet fram til konkrete råd for forebyggende behandling, tilsyn og behandling av sjuke dyr.Jeg er kjent med at Bioforsk og Veterinærinstituttet begge har solide forskningsarbeider som pågår i dag. For å kartlegge og informere dyreeiere og publikum har Veterinærinstituttet i samarbeid med Folkehelseinstituttet en egen webside for rapportering av flåttforekomster.Hjort og rådyr er viktige vertsdyr for flåtten. Store stammer med hjortedyr gir dermed gunstige forhold for utbredelse av flått. Et viktig tiltak vil derfor være å beskatte hjortedyrbestandene tilstrekkelig. Økt utbredelse av flått sies å ha en vesentlig sammenheng med gjengroing i ut- og innmark. Gjengroing er en konsekvens av redusert beitebruk og annen aktivitet i inn- og utmark. Beitebruk, vedhogst, slått på eng og rydding av kratt bidrar til å holde kulturlandskapet åpent, og til å redusere flåttens overlevelse. Et aktivt landbruk over hele landet og ivaretakelse av kulturlandskapet er derfor viktig for å begrense utbredelsen.