Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1367 (2011-2012) Innlevert: 10.05.2012 Sendt: 10.05.2012 Besvart: 22.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Christian Tybring-Gjedde (FrP): Statsminister Stoltenberg fremstilte det som en ny, uansvarlig budsjetteknikk å ville tappe Oljefondet fra to kraner, der èn del går til drift og en annen til investeringer - utenom statsbudsjettet.Hvor mange "tappekraner" anser finansministeren at dagens statsbudsjett har, hvor tross alt en del av oljefondet går til statsbudsjettet innenfor handlingsregelens begrensning, og en del kan brukes til "formueomplassering" utenfor handlingsregelens 4-prosent begrensning?
Sigbjørn Johnsen: Det er kun én tappekran fra Statens pensjonsfond utland, og det er en årlig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen svarer til det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, slik det blir fastsatt ved stortingsbehandlingen av nysaldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet omfatter alle statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet. Handlingsregelen innebærer at dette underskuddet over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av fondskapitalen. Retningslinjene legger dermed opp til en gradvis og forutsigbar økning i det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, finansiert av avkastningen av fondet. På den måten legger handlingsregelen til rette for at vi ikke unødig svekker grunnlaget for tradisjonelle konkurranseutsatte virksomheter, samtidig som oljeformuen også kommer framtidige generasjoner til gode.Midler til statens lånetransaksjoner, herunder tilførsel av egenkapital eller kjøp av aksjer, hentes ikke fra oljefondet slik spørsmålsstiller skriver. Disse plasseringene vil øke statens samlede aktiva og forventes å gi inntekter til statsbudsjettet. De inntektene kan vi bruke på viktige formål som utdanning, forskning, helse og samferdsel. Skiftende regjeringer og Storting har lagt vekt på at utgifter som finansieres av statlige bevilgninger skal framgå av budsjettet. Det gjør det også lettere å holde orden i offentlige finanser. Den krisen som vi nå ser i flere land i Europa, viser hvor viktig dette er.