Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1390 (2011-2012)
Innlevert: 14.05.2012
Sendt: 14.05.2012
Besvart: 22.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Aftenposten kunne 11. mai melde at dersom man betaler mer enn 25 000 kroner for noe i utlandet må man ta vare på kvitteringene i ti år. Ellers risikerer man å betale ekstratoll, uavhengig om du har tatt med varene inn i Norge eller ikke.
Vil finansministeren ta initiativ til å endre regelverket, slik at folk som har vært på utenlandsopphold ikke risikerer å komme i en umulig situasjon flere år etterpå?

Begrunnelse

Slik regel kan praktiseres blir det nesten som om privatpersoner har fått bokføringsplikt med oppbevaringsplikt i 10 år for utenlandsopphold.
Det er ikke et uttrykkelig lovkrav at man skal ta vare på kvitteringer 10 år tilbake, og nemnden krever heller ikke dette. Men tollvesenet kan kreve at man skal utlevere slike opplysninger, og kan kreve tilleggstoll dersom de mener det er grunnlag for det. Bestrider man kravet kan man måtte ende med å gå til sak mot staten.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Spørsmålet refererer seg til en artikkel i Aftenposten 11. mai der et vedtak i Personvernnemnda (PVN-2011-09) ble omtalt. I artikkelen uttales det at ”tollmyndighetene får kreve bevis for din pengebruk i utlandet 10 år tilbake”. Jeg vil nedenfor knytte enkelte merknader til hvordan regelverket for privatpersoner er å forstå.
En vare som er kjøpt i utlandet skal deklareres til tollmyndighetene ved grensepassering inn til Norge, og det skal som hovedregel betales merverdiavgift til staten av varens verdi. For noen få varetyper skal det også betales andre importavgifter eller toll, men privatpersoners varekjøp i utlandet fører først og fremst til spørsmål om merverdiavgift.
For å kontrollere om en privatperson har oppfylt sin plikt til å deklarere og betale toll og avgift ved innførsel av varer, kan toll- og avgiftsmyndighetene be vedkommende om opplysninger, og personen har plikt til å svare på spørsmålene. I Personvernnemnda fikk Toll- og avgiftsdirektoratet medhold i at kontrollopplysninger kan innhentes etter merverdiavgiftsloven fra privatpersoner også etter at varen er innført. Dette betyr ikke at en privatperson har plikt til å oppbevare kvitteringer eller andre dokumenter for det tilfelle at tollmyndighetene skulle spørre om opplysninger etter at varen er innført.
Den som er opplysningspliktig vil bare ha en plikt til å oppbevare kvitteringer eller annen dokumentasjon dersom dette følger av annet regelverk, herunder bokføringsregelverket. Bestemmelsen om plikt til å gi kontrollopplysninger i merverdiavgiftsloven utvider ikke privatpersoners og andres plikt til å oppbevare dokumentasjon, men den som er opplysningspliktig kan bli pålagt å fremlegge den dokumentasjonen vedkommende har.
Jeg kan ikke se at det er behov for å foreta endringer i regelverket for å klargjøre at plikten til å gi kontrollopplysninger til toll- og avgiftsmyndighetene ikke utvider den opplysningspliktiges plikt til å oppbevare dokumentasjon.