Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det er store køproblemer på E39 mellom Ålgård og Sandnes. Det er et åpenbart behov for å øke veiens kapasitet, spesielt i lys av forventet befolkningsvekst. Det vil også være behov for å styrke kollektivtilbudet i regionen. Fylkesmannen stikker dog kjepper i hjulene, og vil styrke bussens rolle ved bevisst å bygge mindre kapasitet på veiene.
Representerer fylkesmannens synspunkt på veidimensjon virkelig regjeringens vurdering av kapasitetsbehov ved nye veiprosjekt på Nord-Jæren?
Begrunnelse
Nord-Jæren er en av regionene i Norge som opplever størst befolkningsvekst. Allerede i dag er viktige deler av transportkapasiteten i regionen sprengt. På hverdager er det svært lange køer mange steder på Jæren, blant annet på E39 mellom Ålgård og Sandnes. Dette medfører store kostnader for næringslivet og stor frustrasjon for folk flest. Det er åpenbart behov for utvidelse av infrastrukturen.
Statens vegvesen har planlagt å utbedre 14 km av E39 mellom Hove i Sandnes og Ålgård. Veien er planlagt som en firefeltsvei med to tunneler og fartsgrense på 100 kilometer i timen. Dette vil kunne fjerne mye kø, bedre situasjonen for næringslivet og ta unna mye av transportbehovet som vil øke i takt med befolkningsveksten.
Fylkesmannen i Rogaland har kommet med høringsuttalelse med flere innsigelser til planen. I følge Aftenbladet mener fylkesmannen at:
”Den planlagte firefeltsveien med 100-fartsgrense mellom Sandnes og Gjesdal tar for mye landbruksjord, ødelegger natur og prioriterer privatbilen framfor kollektivtrafikken.”
Fylkesmannen mener man må være nøktern på vegstandard og tilpasse dette til reelt trafikkbehov.
Dagens situasjon på E39 er et bevis i seg selv om at trafikkbehovet er stort. Fremskriving av befolkningsutvikling tilsier at trafikkbehovet vil øke betydelig. Det er ikke god ressursbruk å la befolkningen sitte i kø, verken om det skjer i en privatbil eller i en buss.
Når fylkesmannen velger å protestere mot bygging av 4 felts motorvei med delvis begrunnelse i at det svekker kollektivtrafikkens konkurranseevne, så reflekterer det en svært defensiv tilnærming til hva kollektivtransport kan tilby de reisende. Man anser altså at kollektivtilbudet kun fremstår som et alternativ for reisende dersom privatbilene står i kø. Tilnærmingen burde i stedet være at kollektivreiser kan frigjøre tid til andre gjøremål fremfor å måtte kjøre en personbil og ha all oppmerksomhet på trafikken.
Det er videre dårlig økonomi å bygge ut infrastruktur som raskt innhentes og overgås av kapasitetsbehovet. De fleste veiprosjekter viser at kostnadene ved å øke veikapasiteten i utbyggingsøyeblikket er langt lavere enn om man i etterkant må utvide kapasiteten på samme veistrekning.
Det er naturlig at man i en planprosess vurderer ulike traseer, og at man da vurderer hensiktsmessigheten av ulike valg, forventet utviklingsstruktur i regionen, næringslivets behov, støyproblemer etc. Det er også naturlig at ulike parter har ulikt syn på jordvern. Men det fremstår som helt urimelig fra lokalt hold når statens representant vil begrense veiutbygging for å tvinge befolkningen over på busser. Nord Jæren preges av spredt bosetting og jobbmarked. Togtilbudet er godt benyttet etter at dobbeltsporet på Jærbanen stod klart. Men nedslagsfeltet for reisende er langt større enn hva jernbanen klarer å dekke. Man må derfor ha løsninger som både imøtekommer behov for folk som bor/jobber i bysentrene og for de som bor/jobber mer spredt.