Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1391 (2011-2012)
Innlevert: 14.05.2012
Sendt: 14.05.2012
Besvart: 21.05.2012 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): I statsbudsjettet for 2011 stod at «Nivået på den bilaterale støtten til utdanning skal opprettholdes som ledd i satsingen på tusenårsmål 2, utdanning.» Norads regnskaper viser derimot at det i 2011 ble gitt 86 millioner mindre i utdanningsbistand enn året før.
Mener statsråden at forskjellen mellom regjeringens budsjettinformasjon og faktisk bevilgning er i samsvar med informasjonsplikten og hva vil statsråden gjøre for å trappe opp utdanningsbistanden slik Stortinget har bedt om?

Begrunnelse

Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge, uttalte 10. mai at:

”Støtten til skole og utdanning har gått ned både i andel og i kroner og øre. Dette viser en skuffende nedprioritering av en av barns mest grunnleggende rettigheter og den viktigste nøkkelen til langsiktig utvikling.”

Nedgangen står i kontrast til informasjonen Stortinget ble gitt i budsjettproposisjonen. En enstemmig utenrikskomité ba for øvrig i 2009 om at «den andelen av norsk bistand som går til utdanningssektoren, må økes». Men regjeringen har gjort det motsatte. I 2011 nådde utdanningsbistanden et foreløpig bunnivå, med bare 5,5 pst av den totale bistanden.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Svar

Heikki Eidsvoll Holmås: Den globale utdanningssatsingen har hatt god framgang de siste ti årene. Nær 90 prosent av alle barn i grunnskolealder i utviklingsland går nå på skolen. Den viktigste årsaken er at utviklingslandene selv gir høyere prioritet til utdanning. I Afrika Sør for Sahara har landenes eget forbruk på utdanning økt med gjennomsnittlig 6 prosent årlig det siste tiåret. Av rundt 70 millioner barn som fremdeles står uten et skoletilbud bor nær halvparten i områder rammet av krig og konflikt.

Norge er blant de seks største bidragsyterne til grunnutdanning globalt. Norge prioriterer jenters utdanning, og utdanning for barn i konflikt- og katastrofeområder spesielt. Hovedkanalene for vår satsing er Unicefs program for jenter og utdanning og Det globale partnerskap for utdanning.

Regnskapet for utdanning i 2011 viser at det ble brukt kr 86 mill mindre i 2011 enn 2010. Slik det klart kommer fram av Norads statistikkbase, knytter nedgangen seg til høyere utdanning. Det vil si at satsingen på tusenårsmål 2, som knytter seg til grunnutdanning, var på samme nivå i 2011 som i 2010.

Når det gjelder nedgangen på høyere utdanning skyldes den i hovedsak at det pågår en omlegging av den norske støtten til kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning, basert på anbefalinger fra evaluering av Nasjonalt program for utviklingsrelatert forskning og utdanning (NUFU) og Norads program for masterstudier (NOMA) i 2010. Det har tatt tid å etablere en ny ordning, som har bidradd til en midlertidig reduksjon i forbruket på dette området. Samtidig ser vi også at det er et avvik mellom budsjett og regnskap knyttet til disse ordningene på kr 30 mill, det vil si at midlene ble utbetalt, men ikke regnskapsført, i 2011.

Jeg mener vår regjering har opprettholdt Norges utdanning på et høyt nivå. Vi har et årlig forbruk på 1,6 mrd i gjennomsnitt siden 2005. Dette er i tråd med Regjeringens politikk om å opprettholde Norges utdanningssatsing på et høyt nivå, og minst 1,5 mrd årlig slik det legges opp til i St.meld.nr. 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital.