Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1394 (2011-2012)
Innlevert: 14.05.2012
Sendt: 15.05.2012
Besvart: 29.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Som følge av samvirkeloven av 2008 må en rekke selskap med begrenset ansvar innen årsskiftet omregistreres til samvirkeforetak eller aksjeselskap for å unngå tvangsoppløsning. For selskaper som omdannes til aksjeselskap og som eier fast eiendom utløses krav om dokumentavgift.
Var denne effekten tilsiktet, eller er det aktuelt for statsråden å vurdere fritak for dokumentavgift ved omdannelse til aksjeselskap når eierstrukturen videreføres og omdannelsen skjer som følge av kravet i samvirkeloven?

Begrunnelse

Mange av de selskapene som er berørt er lokale samfunnshus eid av frivillige organisasjoner i fellesskap. De har ofte begrensede inntekter, fordi de prioriterer å bruke eiendommen til å fremme variert aktivitet i nærmiljøet. Andelseierne er ofte organisasjoner med begrensede midler.
Også lokale handelslag med mer enn 100 års drift i distriktene blir rammet av lovendringen som utløser krav om dokumentavgift. De er viktige aktører for å sikre bosetting og aktivitet i lokalsamfunnene, og det fremstår ikke som rimelig at de blir takket med en regning på 2,5 pst. dokumentavgift for eiendom som ikke reelt omsettes.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Dokumentavgift skal betales ved enhver tinglyst hjemmelsoverføring av fast eiendom, jf. Stortingets vedtak om dokumentavgift § 1. Hva som er en hjemmelsoverføring, hører under tinglysingsmyndigheten å avgjøre. Kartverkets avgjørelse om dette kan påankes til lagmannsretten, jf. tinglysningsloven § 3.
Justisdepartementet har utarbeidet et rundskriv om hjemmelsoverføring i forbindelse med selskapsrettslige omorganiseringer og omdannelser (Rundskriv G-6/2005). Dersom omorganiseringen eller omdanningen av selskapet bygger på lovfestet, selskapsrettslig kontinuitet, stilles det ikke krav om formell hjemmelsoverføring. Dermed utløses det heller ikke plikt til å betale tinglysningsgebyr eller dokumentavgift. Motsatt, når endringen ikke bygger på et slikt kontinuitetsprinsipp, skjer det en hjemmelsoverføring med påfølgende avgiftsplikt.
Det har opp gjennom årene vært en rekke problemstillinger knyttet til selskapsrettslige endringer og dokumentavgift, sist i forbindelse med endring av studentsamskipnadslovgivningen hvor motivet var å etablere lovfestet kontinuitet slik at dokumentavgift ikke blir utløst, se Prop. 92 L (2011-2012) Endringer i studentsamskipnadsloven.
De avgiftsrettslige konsekvensene vil med andre ord bero på om en sammenslåing blir ansett som en hjemmelsoverføring eller ikke. Dette er et rent selskapsrettslig og tinglysingsrettslig spørsmål, og en vurdering av dette ligger fullt og helt under Justisdepartementet og Miljøverndepartementet.
En utvidet bruk av fritak fra dokumentavgiftsplikten er egnet til å komplisere håndteringen av avgiften, og hver særordning kan føre til avgrensings- og kontrollproblemer. Flere fritak skaper dessuten merarbeid og usikkerhet blant så vel avgiftspliktige som avgiftsmyndighetene, og øker risikoen for feil praktisering og forskjellsbehandling. På bakgrunn av dette vil det ikke være riktig å innføre et særskilt fritak i dokumentavgiftsloven ved selskapers omdannelse til aksjeselskap som følge av kravet i samvirkeloven.