Laila Reiertsen (FrP): Desperate foreldre til rusmisbrukere som ikke får hjelp hos det offentlige helsevesenet tar ofte opp lån eller bruker egne oppsparte midler til behandling i private rusinstitusjoner. Når man med dette tilbudet i all ettertid viser til gode resultater, samt at man med dette sparer samfunnet for mye med egne midler.
Hva mener statsråden om dette og bør disse foreldrene få tilbakebetalt sine utgifter ved behandling der en ser positive resultater?
Begrunnelse
Flere foreldre har tatt kontakt med undertegnede angående fortvilte situasjoner rundt rusproblemer hos deres barn. Det er klart og noe vi alle har forståelse for at det er tøft for foreldre å ha barn som har problemer rundt rus. Og de fleste foreldre ønsker selvfølgelig all hjelp til å få barna ut av dette misbruket. Det som svikter er hjelpeapparatet som ofte har lange ventelister. Dette fører til at motivasjon hos den enkelte er litt på og av og at det er viktig å få gitt et tilbud når motivasjonene er der. Dette er ikke enkelt når man har ventelister i det offentlige. Og da spesielt i institusjoner for rusavhengighet. Når man da får en mulighet til hjelp men da til en privat institusjon griper en det hvis man klarer å finansiere dette. Mange har ikke disse ressursene og tar opp lån. Noe flere familier har gjort. I ettertid når en også ser at dette tilbudet har virket og barna er kommet på rett kjøl er det klart at disse har tatt en regning som det offentlige burde tatt. Dette er en ekstraordinær innsats fra desperate foreldre som for det første klarer å redde sitt barn, samt ikke minst har spart samfunnet for uante utgifter knyttet til både behandling og uønskede adferdshandlinger som kunne gått ut over mye.