Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1403 (2011-2012)
Innlevert: 15.05.2012
Sendt: 16.05.2012
Besvart: 24.05.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Desperate foreldre til rusmisbrukere som ikke får hjelp hos det offentlige helsevesenet tar ofte opp lån eller bruker egne oppsparte midler til behandling i private rusinstitusjoner. Når man med dette tilbudet i all ettertid viser til gode resultater, samt at man med dette sparer samfunnet for mye med egne midler.
Hva mener statsråden om dette og bør disse foreldrene få tilbakebetalt sine utgifter ved behandling der en ser positive resultater?

Begrunnelse

Flere foreldre har tatt kontakt med undertegnede angående fortvilte situasjoner rundt rusproblemer hos deres barn. Det er klart og noe vi alle har forståelse for at det er tøft for foreldre å ha barn som har problemer rundt rus. Og de fleste foreldre ønsker selvfølgelig all hjelp til å få barna ut av dette misbruket. Det som svikter er hjelpeapparatet som ofte har lange ventelister. Dette fører til at motivasjon hos den enkelte er litt på og av og at det er viktig å få gitt et tilbud når motivasjonene er der. Dette er ikke enkelt når man har ventelister i det offentlige. Og da spesielt i institusjoner for rusavhengighet. Når man da får en mulighet til hjelp men da til en privat institusjon griper en det hvis man klarer å finansiere dette. Mange har ikke disse ressursene og tar opp lån. Noe flere familier har gjort. I ettertid når en også ser at dette tilbudet har virket og barna er kommet på rett kjøl er det klart at disse har tatt en regning som det offentlige burde tatt. Dette er en ekstraordinær innsats fra desperate foreldre som for det første klarer å redde sitt barn, samt ikke minst har spart samfunnet for uante utgifter knyttet til både behandling og uønskede adferdshandlinger som kunne gått ut over mye.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Representanten Reiertsen beskriver situasjoner der foreldre kjemper en fortvilet kamp for å hjelpe sine barn ut av en vanskelig livssituasjon med rusmisbruk og et destruktivt livsmønster - foreldre som opptar private lån for å finansiere rusbehandling for sine barn. Jeg er enig med representanten Reiertsen at slik skal det ikke være. Samtidig er det slik i Norge at alle som har behov for helsehjelp skal få det. Det fremgår ikke av Reiertsen sin beskrivelse om barna det vises til har fått tilbud fra helsetjenesten eller om de er avvist.
Gjeldende regelverk gir den som henvises til vurdering for sine rusproblemer rett til vurdering innen 30 virkedager. For de som er under 23 år er fristen 10 dager. Dersom man gis rett til slik behandling, skal det settes en individuell frist for når behandling senest skal skje. For de under 23 år er det en maksimalfrist på 65 dager. Det er videre slik at de med de alvorligste lidelsene skal ha kortest ventetid. Dersom helsetilstanden vurderes som akutt skal behandling igangsettes uten unødig opphold. Som representanten Reiertsen beskriver kan motivasjonen for behandling til den enkelte rusmiddelavhengige variere. Det er derfor viktig at dette blir tatt hensyn til av dem som gir tilbud om behandling.
Dersom man ikke er gitt rett til behandling eller man ikke er tilfreds med tilbudet man har fått, kan dette klages inn til Fylkesmannen. Tall fra Norsk pasientregister fra 2011 viser at om lag 85 prosent av alle som henvises til vurdering for behandling for sine rusproblemer blir gitt rett til slik behandling.