Gunnar Gundersen (H): Det er stor frustrasjon over store deler av landet over at intensjonene fra rovviltforliket ikke følges opp. Mange frykter nå en ny beitesesong med store skader og konflikter grunnet manglende uttak av rovvilt. Dette framkommer senest i oppslag i Hamar Arbeiderblads nettutgave 16.5 under overskriften "bøndene frykter en ny skrekksommer".
Mener statsråden at han har kontroll på utviklingen i tråd med stortingets intensjon i rovviltforliket i fjor sommer?
Begrunnelse
Det er nå mange eksempler på at rovviltforliket fra i fjor sommer tilsynelatende ignoreres. Stortinget var i fjor enige om at man var langt over bestandsmålet når det gjelder gaupe og jerv. Bestandet skulle ned. Det er lite som tyder på at man kommer til å klare å få dette til. Spesielt for gaupe har det også vært en diskusjon tidligere om hvordan man skal få til reell lokal styring og samtidig nærme seg det nasjonale målet.
For bjørn var det stor enighet om at antall hannbjørner skulle reduseres for å begrense skadepotensialet. Lisensfellingen i fjor høst var en fiasko og forvaltningen har i vår vært restriktiv når det gjelder felling av bjørn på vårsnø selv om disse befinner seg i prioriterte beiteområder. Mye tyder dermed på at utfordringene med bjørn kommer til å eskalere i år.
Når det gjelder ulv var man i rovviltforliket enige om at bestandsmålet var nådd slik situasjonen var vinteren 2010-11. I vår er det rapportert gjentatte observasjoner av ulv langt utenfor ulvesona og i områder der ulv er i konflikt både med beiteinteresser og for eksempel villreinstammen i Rondane.
Det gis allikevel ikke fellingstillatelser. Dette siste er et stort paradoks, all den tid villreinen hevdes av miljøsiden å være presset og ulven jager flokkene i en periode da forskningen advarer mot all ferdsel som kan forstyrre kalvingen. Her står miljøinteressene åpenbart mot hverandre.