Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1413 (2011-2012)
Innlevert: 16.05.2012
Sendt: 18.05.2012
Besvart: 24.05.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Det er stor frustrasjon over store deler av landet over at intensjonene fra rovviltforliket ikke følges opp. Mange frykter nå en ny beitesesong med store skader og konflikter grunnet manglende uttak av rovvilt. Dette framkommer senest i oppslag i Hamar Arbeiderblads nettutgave 16.5 under overskriften "bøndene frykter en ny skrekksommer".
Mener statsråden at han har kontroll på utviklingen i tråd med stortingets intensjon i rovviltforliket i fjor sommer?

Begrunnelse

Det er nå mange eksempler på at rovviltforliket fra i fjor sommer tilsynelatende ignoreres. Stortinget var i fjor enige om at man var langt over bestandsmålet når det gjelder gaupe og jerv. Bestandet skulle ned. Det er lite som tyder på at man kommer til å klare å få dette til. Spesielt for gaupe har det også vært en diskusjon tidligere om hvordan man skal få til reell lokal styring og samtidig nærme seg det nasjonale målet.
For bjørn var det stor enighet om at antall hannbjørner skulle reduseres for å begrense skadepotensialet. Lisensfellingen i fjor høst var en fiasko og forvaltningen har i vår vært restriktiv når det gjelder felling av bjørn på vårsnø selv om disse befinner seg i prioriterte beiteområder. Mye tyder dermed på at utfordringene med bjørn kommer til å eskalere i år.
Når det gjelder ulv var man i rovviltforliket enige om at bestandsmålet var nådd slik situasjonen var vinteren 2010-11. I vår er det rapportert gjentatte observasjoner av ulv langt utenfor ulvesona og i områder der ulv er i konflikt både med beiteinteresser og for eksempel villreinstammen i Rondane.
Det gis allikevel ikke fellingstillatelser. Dette siste er et stort paradoks, all den tid villreinen hevdes av miljøsiden å være presset og ulven jager flokkene i en periode da forskningen advarer mot all ferdsel som kan forstyrre kalvingen. Her står miljøinteressene åpenbart mot hverandre.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Vi har kommet langt i oppfølgingen av rovviltforliket som ble inngått i Stortinget våren 2011. Lovforslag om nødverge for hund er sendt til Stortinget, alternativ til nye erstatningsordninger er sendt på høring, perioden for lisensfelling av bjørn er utvidet og høring om nytt bestandsmål for bjørn er avsluttet, for å nevne noen av de sakene regjeringen har fulgt opp det siste året.

Når det gjelder forvaltningen av de ulike rovviltartene, mener jeg miljøforvaltningen har fulgt opp dette i tråd med rovviltforliket. Som Stortinget har sagt skal det ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr eller kalvingsområder for tamrein. Samtidig skal alt uttak av rovvilt skje innenfor rammene av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, noe som blant annet innebærer at skadepotensial, rovviltbestandens overlevelse og muligheten for å finne andre tilfredsstillende løsninger skal vurderes. Dette innebærer at tilstedeværelse av rovvilt i et område ikke i seg selv er et tilstrekkelig grunnlag for tillatelse til uttak, og det må gjøres en konkret vurdering av den enkelte situasjon. Formuleringen kan dermed ikke forstås slik at det er nulltoleranse for et hvert rovdyr som kommer utenfor områder som er prioritert yngleområde for arten. Skadepotensialet på beitedyr vil eksempelvis kunne variere med årstid og ut i fra om rovdyret er fast etablert eller på vandring.

Etter flere år med en gaupebestand høyt over bestandsmålet har forvaltningen lykkes med en reduksjon ned mot bestandsmålet på 65 årlige ynglinger. Den siste statusrapporten fra Rovdata viser at vi hadde 69 gaupeynglinger før jakt i 2012. Utfordringen framover blir først og fremst å utjevne de regionale forskjellene gjennom kvotejakta kommende vinter.

For jerv har det de siste årene vært tilsvarende utfordringer med en bestand over bestandsmålet på 39 årlige ynglinger. En hovedutfordring med jerven er at lisensfellingen ikke fungerer tilfredsstillende. Det ble åpnet for lisensfelling av totalt 128 jerv på landsbasis sist vinter, men kun 43 individer ble skutt av lisensjegere. Direktoratet for naturforvaltning har i tråd med rovviltforliket fulgt opp med ekstraordinære uttak og felt 67 jerv så langt denne vinteren/våren.

De siste tre årene har vi hatt ca 6 årlige ynglinger av bjørn i Norge, og gjennom strengt vern i yngleområdene tilrettelegger forvaltninga for en videre vekst mot bestandsmålet på 13 årlige ynglinger. Samtidig er antall hannbjørner redusert, og i alle de prioriterte beiteområdene miljøforvaltninga har vurdert som viktigst å gjøre ekstraordinære uttak av bjørn har det i løpet av våren 2012 blitt felt bjørn.

Helt fram til 2010 lå ulvebestanden under bestandsmålet. De to siste årene har vi lykkes å gjennomføre en forvaltning eksakt på bestandsmålet om 3 helnorske ynglingr av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Når det gjelder streifindivider av ulv er dette vanlig på denne tiden av året, da fjorårsvalpene legger ut på vandring fra foreldrerevirene. Disse ulvene kan gå over store avstander på kort tid, og som tidligere nevnt er dette en av flere faktorer som er viktige i vurderingen av hvilket skadepotensial de utgjør.