Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1414 (2011-2012)
Innlevert: 16.05.2012
Sendt: 18.05.2012
Besvart: 25.05.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En kvinne ble tilstått uføreytelser fra SPK en god stund før hun fikk vedtak fra Nav. Ytelsene skal samordnes og SPK skal ha tilbakebetalt forskuttert beløp fra Nav. Nav sendte etterbetalingen direkte til kvinnen med fradrag av skatt. SPK forlangte hele beløpet - også skattetrekket - noe hun ikke hadde mulighet til å betale. Hun måtte bruke juridisk hjelp for å løse problemene. Hun har søkt om dekning av utgiftene til dette, men fått avslag.
Mener statsråden dette er riktig saksbehandling?

Begrunnelse

Jeg er klar over at skatt skal trekkes og at i et tilfelle som dette skal ligningsmyndighetene sørge for at skattekravet blir justert etter hvert. Dette setter mange i en håpløs situasjon. Summen som SPK skulle ha refundert fra Nav p.g.a. samordning ble ganske stor fordi det tok lang tid før Nav fattet vedtak om ytelse. Skattebeløpet er selvfølgelig deretter og nærmest umulig for en trygdemottaker å legge ut. I dette tilfellet skulle Nav ha betalt direkte til SPK hele beløpet - noe som ikke ble gjort ved en feiltagelse. Brukeren har måttet bruke jurist for å ordne opp i disse feilene som Nav har gjort seg skyldig i og har fått store utgifter også til dette. Hun har fått beskjed fra Nav om at hun kan søke utgiftene dekket av Nav, noe hun har gjort - og fått avslag. Det er svært urimelig å forvente at en bruker som blir tillagt ansvaret for å refundere SPKs utgifter i forbindelse med en samordning også blir krevet for skattebeløpet. Det er ytterligere uakseptabelt at hennes utgifter til jurist, som skyldes feil fra Navs side, ikke blir refundert. Feilen ligger i utgangspunktet hos Nav som ikke sendte pengene direkte til SPK.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I en del tilfeller utbetaler Statens pensjonskasse en uføreytelse i en periode før det innvilges en uføreytelse fra folketrygden. Dersom disse ytelsene gis for samme periode, skal pensjonen fra Statens pensjonskasse reduseres (samordnes) med folketrygdytelsen. I slike saker tilsier rutinen at Arbeids- og velferdsetaten utbetaler deler av etterbetaling av folketrygdytelsen direkte til Statens pensjonskasse. Ut fra det representanten opplyser, har det ikke blitt gjort i dette tilfellet. I stedet har hele etterbetaling blitt utbetalt direkte til bruker. Slik jeg forstår spørsmålet ber representanten om et svar på om jeg mener det er riktig saksbehandling at vedkommende har fått avslag på søknad om dekning av utgifter (erstatning) som bruker fikk som følge av at Arbeids- og velferdsetaten ikke forholdt seg til refusjonskravet fra Statens pensjonskasse på korrekt måte.
Erstatning for denne typen feil reguleres av skadeerstatningsloven § 2-1. Etter skadeerstatningsloven § 2-1 er Arbeids- og velferdsetaten, som arbeidsgiver, ansvarlig for skade som voldes uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid for arbeidsgiver. Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten er tilsidesatt.
Det følger av gjeldende rettspraksis at overtredelse av det offentliges veiledningsansvar kan medføre erstatningsansvar. Videre kan det foreligge erstatningsansvar for anonyme eller kumulative feil. Med «anonyme feil» menes det at det ikke kreves at skadelidte kan identifisere hvem som har forårsaket skaden, så lenge det er på det rene at det er en arbeidstaker som har forårsaket skaden. Med «kumulative feil» forstås at den enkelte feil isolert sett ikke er tilstrekkelig til å stemple handlingen som uaktsom, men hvor summen av de ansattes handlemåte kan kritiseres som uaktsom.
Det er det økonomiske tapet som følge av skaden som kan erstattes etter skadeerstatningsloven. Utgifter til juridisk bistand som følge av feil som er gjort vil være et slikt økonomisk tap så lenge det er årsakssammenheng mellom de påløpte utgiftene og den uaktsomme handlingen. Det er krav om at årsakssammenhengen må være adekvat, dvs. at det økonomiske tapet må være en påregnelig følge av den skadevoldende handlingen.
Erstatningskrav mot Arbeids- og velferdsetaten fremsettes overfor NAV-kontoret. NAV-kontoret forbereder saken før den oversendes til NAV Klageinstans Sør som tar stilling til den. Dersom kvinnen det vises til i spørsmålet mener seg berettiget til erstatning på grunnlaget jeg har redegjort for over, bør hun ta ny kontakt med Arbeids- og velferdsetaten.