Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1417 (2011-2012)
Innlevert: 18.05.2012
Sendt: 21.05.2012
Besvart: 30.05.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Det har den senere tid kommet frem at en del arbeidsgivere unnlater å gi arbeidstakerne lønns- og trekkoppgave. Arbeidstaker må selv kreve lønns- og trekkoppgave i de tilfeller arbeidsgiver ikke gir dette, noe som kan være svært tidkrevende og kostbart. Arbeidstilsynet har rett til å pålegge arbeidsgivere å gi arbeidstakerne arbeidskontrakt, som kan tale for at myndigheten bør utvides til å omfatte lønnsslipp.
Hvordan vil statsråden sikre at arbeidstakere får lønns- og trekkoppgave på en god måte?

Begrunnelse

Ifølge arbeidsmiljøloven § 14-15 (5) har arbeidsgiver plikt til å gi arbeidstaker lønns- og trekkoppgave. Ved forsømmelse fra arbeidsgivers side må arbeidstaker selv gjøre kravet om lønns- og trekkoppgave gjeldende. Juss-Buss, som gir fri rettshjelp, har den senere tid fått relativt mange saker som har vist hvor vanskelig det kan være for en arbeidstaker dersom arbeidsgiver lar være å utstede dette.
Retten til å få lønns- og trekkoppgave har stor praktisk betydning av flere årsaker. Utenom at den gir grunnlag for å kontrollere at man har fått utbetalt riktig lønn, er lønnsslippen avgjørende for å dokumentere eventuelle krav etter en usaklig oppsigelse. Lønnslippen kan dokumentere hvor lenge man har vært midlertidig ansatt og hvor stor stillingsprosent man har hatt, og dermed brukes som bevis ved eventuelle brudd på retten til fast ansettelse. I tillegg sikrer lønnsslippen at arbeidsgiver har foretatt riktig skattetrekk. Unnlater arbeidsgiver å gjøre dette, kan dette medføre at arbeidstaker får store skattekrav rettet mot seg.
Arbeidstaker selv må fremsette krav om manglende lønnslipp, og i de tilfeller hvor arbeidsgiver nekter kan det være en tung og langvarig prosess for arbeidstaker. Får ikke arbeidstaker gjennom sitt krav må den ta saken til forliksrådet eller tingretten. På grunn av stor arbeidsmengde for disse instansene kan det ta opp til flere måneder å få avgjort saken, samtidig som det krever store ressurser. Dette er både tungvint og kan medføre store ulemper for arbeidstaker, og ved å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse i saker om manglende utstedelse av lønns- og trekkoppgave vil da være effektivt middel for å påse at arbeidstakere får innvilget sine rettigheter. Arbeidstilsynet har allerede myndighet til å pålegge arbeidsgivere å gi arbeidstakere arbeidskontrakt, så en utvidelse av deres myndighet vil derfor ikke kreve store ressurser i kompetansebygging, opplæring o.l.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Lønnsslippen er et viktig virkemiddel for den enkelte ansatte for å kontrollere at utbetalingene fra arbeidsgiver stemmer med det avtalte vederlaget, hvor mye som avsettes til skattetrekk, og for å kunne beregne fremtidige feriepenger. Videre skaper lønnsslipper notoritet rundt den enkeltes arbeidsforhold, og kan dermed brukes til eksempelvis å dokumentere krav mot arbeidsgiver i tvister om oppsigelse eller overfor NAV Lønnsgaranti i forbindelse med konkurs eller tvangsoppløsning.

Jeg kjenner ikke til hvor vanlig det er at arbeidstakere ikke mottar lønnslipp slik loven krever, og jeg har heller ikke tidligere fått signaler om at dette er et stort problem i arbeidslivet. Det er imidlertid ikke vanskelig å tenke seg at en del useriøse virksomheter unnlater å oppfylle lovens krav om spesifisert lønnsslipp.

Grunnen til at Arbeidstilsynet i dag ikke kan gi pålegg om utstedelse av lønnsslipper, er at reglene om dette tradisjonelt har vært ansett som en del av arbeidsmiljølovens privatrettslige regulering, mens Arbeidstilsynets myndighet til å gi bindende påbud som hovedregel er begrenset til det offentligrettslige området; typisk lovens regler om helse, miljø og sikkerhet. Partene må dermed selv håndheve, eventuelt ved hjelp av domstolene, de privatrettslige reglene. Skillet mellom offentligrettslige og privatrettslige regler på arbeidsrettens område har eksistert så lenge vi har hatt arbeidsvernlovgivning.

Arbeidstilsynet er likevel de senere årene gitt myndighet til å håndheve enkelte regler som grenser til det privatrettslige, slik det også fremgår av spørsmålet. Slik håndheving er imidlertid begrenset til de formelle sidene av avtaleforholdet. Når det gjelder rett til attest og skriftlig arbeidsavtale omfatter derfor Arbeidstilsynets myndighet eksistensen av disse dokumentene og ikke innholdet i dem.

Spørsmålet om Arbeidstilsynet bør gis påleggskompetanse ved manglende utstedelse av lønnsslipper berører mange av de samme hensynene som gjorde seg gjeldende ved innføringen av administrativ håndhevelse av retten til attest og skriftlig arbeidsavtale. I stortingsmeldingen om felles ansvar for et godt og inkluderende arbeidsliv (Arbeidslivsmeldingen) er det varslet at det skal foretas en bred og helhetlig gjennomgang av håndhevingsregimet for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Jeg vil i den forbindelse sørge for at spørsmålet om Arbeidstilsynets påleggskompetanse skal utvides til også å gjelde utstedelse av lønnsslipper blir vurdert.