Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1419 (2011-2012)
Innlevert: 18.05.2012
Sendt: 21.05.2012
Besvart: 29.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Ryfast tunnelen i Rogaland skal finansieres med bompenger. En investering på 4,8 mrd kr vil koste bilistene 9,9 mrd kr i bompenger. Om Kommunalbanken bidrar med finansiering vil 97 pst av kapitalen komme fra utlandet.
Påvirkes presset i norsk økonomi på utbyggingstidspunktet annerledes dersom prosjektet får kapital fra oljefondet fremfor å lånefinansieres med utenlandsk kapital, og vil regjeringen sikre at norsk infrastruktur får tilgang til kapital med samme rentenivå som oljefondets gunstigste betingelser til utlandet?

Begrunnelse

Rødgrønne representanter har ofte hevdet at bompengefinansiering gjør at man kan øke veibygging i Norge uten å øke presset i norsk økonomi, fordi man inndrar kjøpekraft gjennom bompenger og derved lager rom for investeringene. Dette resonnementet fordrer at bompenger inndrar kjøpekraft parallelt med at investeringene i vei finner sted. Det er knapt tilfelle, da bompenger generelt innkreves i etterkant av veiinvesteringen. I tillegg fordrer det at investeringene lånefinansieres i det norske markedet, slik at kapital som allokerer veibygging tas fra andre steder i den norske økonomien. Dersom kapitalen lånes fra utlandet så vil det ha samme "eksterne" press på norsk økonomi som man vil ha ved å tilbakeføre kapital fra oljefondet til norsk økonomi.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Over tid har flere regjeringer og Storting bygget opp et godt system for håndtering av statens oljeinntekter. Handlingsregelen og Statens pensjonsfond er bærebjelker i dette systemet. Handlingsregelen setter en ramme for utviklingen i underskuddet på statsbudsjettet utenom inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten. Dette underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet. For 2012 anslås denne overføringen til 112 mrd. kroner, tilsvarende om lag hver tiende krone som brukes over offentlige budsjetter. Samtidig legger regelen til rette for at det tas hensyn til konjunkturutviklingen ved utformingen av de årlige budsjettene.
Et helhetlig budsjett gir Stortinget mulighet til å prioritere mellom ulike formål. Prioriteringene kan da gjøres innenfor rammer som ivaretar hensynet til en balansert utvikling i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Dette gjenspeiles i forarbeidene til lov om daværende Statens petroleumsfond. Her ble det understreket at fondet ikke skulle være en alternativ finansieringskilde for formål som ikke når opp i konkurranse med andre utgifter over statsbudsjettet. Dette er et viktig prinsipp.
Sentrale finans- og pengepolitiske hensyn, herunder hensynet til stabil valutakurs, taler for at SPU kun bør investeres i utlandet. I tråd med dette har Norges Bank ikke anledning til å investere midlene i Statens pensjonsfond utland (SPD) i verdipapirer utstedt av norske foretak eller i norske kroner. Jeg ser ingen grunn til å endre på dette.
I tillegg til statlige midler finansieres vegprosjekter i varierende grad også med kommunale og fylkeskommunale midler, samt bompenger. Bompengeselskaper finansierer sitt bidrag til vegprosjekter gjennom lån i det private markedet. Renter og avdrag tilbakebetales med bompengeinntektene fra bilistene. Selskapene foretar sine innlån på markedsmessige vilkår. Gjennom bompengeselskapene skjer både en inndragning av kjøpekraft og finansiering av store prosjekter. Når det nå er bygget opp en stor portefølje av bompengefinansierte prosjekter bidrar bompengene vesentlig til å skape et realøkonomisk rom for høy aktivitet.
Kommunalbanken, som er eid av staten, gir lån til kommuner og fylkeskommuner, samt til kommunale og interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver, herunder bompengeselskaper. Banken tilbyr samme rente til alle låntagere, forutsatt at kommunen eller fylkeskommunen garanterer for lånet. Kommunalbanken operer på markedsmessige vilkår og skal gi staten avkastning på innskutt kapital. Banken låner nå i vesentlig grad ute i utenlandsk valuta, kurssikrer seg i kronemarkedet og låner ut i norske kroner uten valutakursrisiko. Gjennom kurssikringen trekker banken på andre aktørers vilje til å ta åpne posisjoner i norske kroner. Det er derfor ikke riktig at disse lånene vil ha det "samme eksterne press på norsk økonomi" som man vil ha ved å tilbakeføre kapital fra oljefondet til norsk økonomi". Kommunalbanken opplyser at renten på nye lån med flytende rente nå ligger rundt 2,5 pst. til prosjekter med kommunal garanti.
Investeringer som finansieres av bompenger bidrar til økt samlet etterspørsel i investeringsperioden, men innebærer inndragning av kjøpekraft fra privat sektor gjennom nedbetalingsperioden. Ved vurdering av innrettingen av finanspolitikken opp mot konjunktursituasjonen legges det vekt på anslag for utviklingen i samlet etterspørsel, som også omfatter etterspørsel fra innenlandsk privat sektor og fra kommuner og fylkeskommuner.